SUNNDAL: Hos hjørnesteinsbedriften Hydro Aluminium på Sunndal har Su3, den eldste av de to enorme produksjonslinjene, stått stille siden tidlig i 2009. Selskapet sier de skal starte den opp igjen, men vet ikke når. Det betyr stor usikkerhet for de om lag 800 ansatte.
– Det er ikke lett å kjøre rullerende permitteringer, spesielt ikke blant ansatte med forskjellige lønnsnivåer, forteller Anveig Bjordal Halkjelsvik.
Hun er klubbleder for Tekna og sterk pådriver for at produksjonslinjen Su3 skal startes opp så fort som mulig.
Les også: – Gasskraftverk gir CO2-kutt
Havner på Nav
Siden Su3 ble stengt i 2009 har mange ansatte måttet ta turen til Nav. Belastningen deler de likt på tvers av de forskjellige yrkesgruppene, uavhengig av lønnsforskjellene.
– Det er ikke lett, det er klart at noen taper mer penger enn andre på dette, forklarer Halkjelsvik.
– Men likevel er det stor solidaritet blant arbeiderne i her Sunndal. Vi har et veldig godt samarbeid mellom fagforeningene, og er fast bestemt på å stå sammen til krisa er over.
Globalt overskudd
Med finanskrisen kom en kollaps i markedet for aluminium. Det gjorde det nødvendig å stenge Su3. Ifølge Trygve B. Svendsen, fabrikksjef for Hydro i Sunndal, er det ennå overskuddslagre hos både Hydro og konkurrentene.
– Su3 vil bli åpnet igjen, forteller han.
For ledelsen er det åpenbart et vanskelig valg å ta. Det er en krevende oppgave å starte opp Su3. Det tok om lag to måneder å stenge ned anlegget.
Su4, den nye og største produksjonslinjen, produserer 285.000 tonn av metallet i året, og bruker omlag 4,3 TWh/år – eller 3,6 prosent av Norges samlede hydroelektriske produksjon. Når Su3 startes opp igjen, vil den kreve ytterlige 1,4 TWh, og den totale produksjonen av aluminium øke med 100.000 tonn i året. En oppstart av Su3 vil føre til at Hydro må betale for ytterligere overføring av kraft til Midt-Norge.
Les også: – Må tillate gasskraftverk i Midt-Norge
Hvem tjener?
På Sunndal har man nå begynt å stenge ned også Su4 i kortere perioder. Dette gjøres automatisk når etterspørselen er høy i et tiltak for å forsøke å forhindre ekstrempriser. Overskuddskraften selger Hydro på Nord Pool.
– I 2009 solgte vi 2,2 TWh fra våre kraftverk i Sør-Norge i spotmarkedet. I 2010 har vi solgt 1,3 TWh i Q1, mens vi totalt i Q2 og Q3 har vært i balanse, da det har vært lite tilsig til magasinene, sier Halvor Molland, Informasjonsdirektør i Hydro. Hvor mye selskapet tjener på salget, vil han ikke uttale seg om.
.png){kind=logo}
– Hydro kjøper ikke subsidiert kraft, forteller han.
– Vi kjøper betydelige kraftmengder på langsiktige kraftavtaler der prisen gjenspeiler kraftmarkedet på det tidspunktet avtalene ble inngått. Prisutvikling i avtalene er blant annet knyttet til prisutvikling på råvarer som aluminium samt ulike prisindekser.
– Hydro benytter all kraft kjøpt under langsiktige avtaler til våre industrielle aktiviteter i Norge. Overskuddskraften som blir solgt er egenproduksjon av kraft fra kraftverkene, særlig i Sør-Norge, sier Molland.
For de ansatte på Sunndal er det en mager trøst. De etterlyser mer fokus på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av energipolitikken som ligger til grunn for Hydros langsiktige rammebetingelser.
Les også: Hydro Sunndal forberedt på kutt
Viktige og trivelige arbeidsplasser
På et komfortabelt kontor i et hjørne av de enorme produksjonslokalene til Su4 finner vi en rekke av arbeiderne med nærkontakt til produksjonslinja. De berømmer arbeidsmiljøet hos Hydro, men er alle bekymret for fremtiden.
– Vi driver med videreforedling av energi. Dette er viktig for Norges fremtid som industrinasjon, sier Halkjelsvik, og etterlyser konkret informasjon om åpning av Su3.
Les også:
