Bestråling av grønnsaker og andre matvarer kan drepe e.coli-bakterier, som har ført til en rekke dødsfall i Tyskland.
Men nettopp Tyskland la ned veto mot EU-kommisjonens forslag om økt bruk av bestråling i EU i år 2000, skriver Wall Street Journal (WSJ).
Den mest kjente bruken av denne teknologien i dag er bestråling av krydder, som også Norge tillater.
Må merke maten
Det har vært en rekke e.coli-dødsfall i Tyskland den siste tiden. Innbyggerne ble først rådet til ikke å spise agurk, tomat og salat. Mengder av spanske grønnsaker ble kastet etter mistanker om smitte. Etter hvert ble tyskproduserte bønnespirer avslørt som synderen.
– Det å bestråle tyske matvarer høres ut som et voldsomt prosjekt, sier Sverre Hval, stedfortrende avdelingsleder ved avdeling for reaktordrift på Institutt for Energiteknikk (IFE).
Instituttet har Norges eneste bestrålingsanlegg, som ligger på Kjeller. Anlegget har ikke noe med kjernekraft eller uran å gjøre, men bruker derimot kobolt som strålekilde. Her legges kartonger med krydder på et lastebånd som går rundt i ett til to døgn til den ønskede dosen er oppnådd.
– Jeg vet ikke hvor mange tusen tonn tyskerne forbruker hver dag. Men å bestråle lastebil etter lastebil med kålhoder og salat, det tror jeg ville vært relativt upraktisk. Det blir veldig store volumer, sier Hval.
– Økt trygghet
– Bestråling av en rekke matprodukter ville ikke bare gi en marginal økning, men gi en hel Grand Canyon av økt trygghet, sier direktør Michael Osterholm ved Senter for forskning på infeksjonssykdommer ved Universitetet i Minnesota til Huffington Post.
Bestråling er like viktig i kampen mot sykdom som klorrensing, vaksiner og pasteurisering, mener Osterholm. Mat kan aldri bli helt ren, understreker han.
Det er likevel ingen sikkerhet for at økt bruk av bestråling ville ha ført til at dødsfallene i Tyskland ble unngått.
Diskuterer i USA
USA tillater bestråling av produkter som kjøttdeig, isbergsalat og frukter som guava og mango. Men også her må matvarene merkes med at de er bestrålt.
De fleste matvareprodusenter lar derfor være å bestråle av frykt for å skremme bort forbrukerne.
Diskusjonen om bestråling fortsetter etter mange tilfeller av e.coli, listeria og salmonella, men bruken har ikke tiltatt.
Ingen grunn til frykt
Bruken av bestråling som kan ta knekken på e.coli og annen smitte falt til nesten null etter 2001, også i Norge. Grunnen var et EU-direktiv fra 1. mai 2001 som påla matprodusenter å merke varene med ”bestrålt” eller ”behandlet med ioniserende stråling”.
Etter flere tilfeller av e.coli-smitte bestemte spekematnæringen seg for å kreve bestråling av krydderet som brukes. Fortsatt lar de fleste krydderprodusentene være å bestråle av hensyn til forbrukerne. Men frykten har ikke noe reelt grunnlag i vitenskapelige fakta, ifølge IFE.
– Nei. Det blir ingen radioaktivitet igjen i det som blir bestrålt, sier Sverre Hval.
2000 ganger dødelig dose
Han bruker selv å sjekke om krydderet er bestrålt før han kjøper det.
– Det er en fordel. Man steriliserer det ikke, men avkimer bakteriene slik at de ikke kan formere seg lenger. Bakteriene er motstandsdyktige. Vi må bruke en dose som er to tusen ganger dødelig dose for mennesker. Likevel blir det ingen radioaktive rester i krydderet, sier Hval.
– Hva slags anlegg ville det kreve hvis man skulle begynne å bestråle store mengder kjøttdeig og grønnsaker?
– Det ville kreve en helt annen type anlegg. Vi har et lite forskningsanlegg som ikke er beregnet på så store mengder. Vi hadde mye krydder før 2001, da gikk det året rundt. Nå er det mindre mengder. Skulle vi bestråle alt av kjøtt og grønnsaker måtte vi bygget flere anlegg, sier Hval.
