– Norsk olje- og gassindustri har fortsatt en stor framtid på norsk sokkel hvis vi innretter oss klokt og fornuftig, sier Jens Stoltenberg.
Statsministeren holder et høyt tempo. Så høyt at Teknisk Ukeblad må forfølge ham fra Kongsberg til Asker og endatil ta mobiltelefonen i bruk for å få fullført intervjuet. Vi vil vite hva han mener Norge skal leve av i framtiden, og da faller det naturlig å begynne med den kraftig fallende oljeproduksjonen.
– Vi har forberedt oss lenge på at oljeproduksjonen vil falle. Den er fortsatt på et svært høyt nivå, og den kom mye høyere opp enn det vi trodde for noen år siden. Men nå faller den. Gassproduksjonen vokser fortsatt, og det er fortsatt store ressurser på norsk sokkel som vi ifølge ekspertene ikke har funnet. Det er to ting som er viktig: å finne de ressursene Oljedirektoratet anslår er der, og at vi greier å få mer ut av feltene, sier Stoltenberg.
Les også: I hæla på Stoltenberg
– Må lykkes med teknologien
– Samlet olje- og gassproduksjon har falt siden 2004 – dagens produksjonsnivå kan vel ikke opprettholdes?
– Jeg vil være varsom med å være helt skråsikker på det, for det avgjøres av funn og teknologi. Vi er fortsatt verdens syvende største oljeeksportør og har en ikke ubetydelig økning i gassproduksjonen. Hvordan dette ser ut 20-30 år fram i tid, avhenger av vår evne til å finne de ressursene ekspertene mener finnes på norsk sokkel. Det er fortsatt store områder som ikke er fullt ut kartlagt og der man ikke har lett. Det avhenger også av hvor store deler av ressursene vi finner vi greier å få ut. Der er det enormt potensial hvis vi lykkes med teknologien.
– Er du bekymret for oljens fall?
– Jeg kommer ikke til å tallfeste hvor mange prosent opp eller ned det skal være før jeg blir bekymret. Det jeg sier er at jeg er opptatt av å gjøre det jeg kan for å opprettholde norsk olje- og gassproduksjon. Da jeg ble oljeminister i 1993, var prognosene at produksjonen skulle falle fra midten av 90-tallet, men den fortsatte å øke.
Les også: Detektivbyrå finner olje
Roser ingeniørene
– Takket være Teknisk Ukeblads lesere, blant annet?
– Ja, ja, nettopp! Det er ingeniørenes fantastiske innsats på norsk kontinentalsokkel som gjør dette mulig. At et felt som Ekofisk produserer mange år lenger, og at man får ut mye mer fra alle feltene.
– Men er det noen krise for oss som nasjon at produksjonen faller?
– Jeg nøyer meg med å si at vi gjør det vi kan for å opprettholde produksjonen. Vi må erkjenne at oljeproduksjonen ikke vil fortsette på det rekordhøye nivået fra rundt 2000. Det har aldri vært realistisk. Det spennende nå er hvor mye ny olje- og gassproduksjon vi klarer å få frem. Det avhenger av ingeniørkunnskap. Ingeniørene er helt avgjørende.
TU mener: Stoltenbergs oljeparadoks
– Må øke utvinningen
– Ikke alle er enige i at vi må utvinne mest mulig olje på norsk sokkel?
– Regjeringens politikk er høyest mulig utvinningsgrad. Vi har hatt et eget utvalg, Åm-utvalget, for å øke utvinningsgraden. Det handler dels om å øke utvinningen på store, eksisterende felt, det handler om å opprettholde trykket, om horisontale brønner, om å gjøre billigere løsninger slik at det er økonomi også i marginale felter. Hele den revolusjonen vi ser med at vi ikke trenger store plattformer, men kan drive med undervannsinstallasjoner gjør det mulig å utvinne mer både fra eksisterende felt, men også fra småfelt.
– Kan bruk av undersjøiske installasjoner gjøre det lettere å få boret i Lofoten og Vesterålen?
– Lofoten og Vesterålen er en viktig sak, og derfor skal jeg behandle den på en ryddig og ordentlig måte. Derfor kommer jeg ikke til å si noe om mulige og umulige løsninger.
Olje i nord: Løsningen de kan leve med
Frykter feiltolkninger
– Hva taler for og hva taler imot åpning av Lofoten-Vesterålen for oljeboring?
– Jeg vil være varsom med å si noe om det. Simpelthen fordi hver gang jeg resonnerer rundt dette så tolkes det som om jeg mener det ene eller det andre. Vi skal håndtere dette som andre saker, sette oss ned og finne gode løsninger. Denne regjeringen har delt ut et svært stort antall konsesjoner på norsk sokkel. Det har bidratt til at vi nå har et rekordstort investeringsnivå på 130 milliarder kroner, med masse flotte prosjekter. Vi har gjort det i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Vi har gått i gang med utredninger ved Jan Mayen, et helt nytt område. Vi har lykkes med delelinjen med Russland så vi får mulighet til å utvikle områdene øst i Barentshavet – gigantiske områder.
– Du er ikke redd for å gjøre næringslivet avhengig av disse enorme investeringene? De vil jo falle?
– Det vil jo nødvendigvis falle på et tidspunkt. Men før trodde vi at de ville falle med en gang investeringene i nye prosjekter gikk ned. Men man ser at det er veldig mye investeringer i drift, vedlikehold, utbygginger og påbygginger ved eksisterende felt. Det vil være en lang, lang periode hvor vi har investeringer i å utvikle eksisterende felt. Men det er klart, petroleumsinvesteringene vil svinge. De kan ikke ligge på dagens rekordhøye nivå i evig tid. Det er jo åpenbart.
Stoltenberg: Holder fast på Lofoten-strategi
Tiden «etter oljen»
– Mange kunnskapsnæringer snakker om «det neste etter oljen», som nanotek, biotek, våpenindustri og fornybar energi. Hvilke andre ben skal Norge stå på framover?
– Først og fremst kunnskap. Vi må satse på bredde – styrke grunnskolen, stoppe frafallet i videregående skole. Men også i toppen – forskning og spisskompetanse.
– Forskning er én ting – må man ikke også klare å sette ideene ut i livet?
– Jo, vi må ha innovasjon. Vi må komme fra forskning til forretning. Nokia hadde for eksempel utviklet touchteknologi, men tok den ikke i bruk så bra som Apple. Det viser at kunnskap i seg selv ikke er nok. Vi må være ydmyke for hva som blir framtidens næring. Vi har fra myndighetenes side vært dårlige til å spå om dette tidligere, som da Norges Geologiske Undersøkelser avviste norske oljefunn i 1958. Ingen spådde heller at Televerket ville bli en av våre mest lønnsomme og internasjonale bedrifter. Det er mange muligheter vi ikke ser. Vi trenger kunnskap. Vi trenger ingeniører. Men vi vet ikke hva de skal gjøre i framtiden.
Les også: Tror på fossil vekst
– Gode på omstilling
– Statistisk Sentralbyrå sier i en rapport at vi skal klippe håret på hverandre framover, altså drive med tjenesteyting. Det er litt spissformulert, men er det riktig?
– Erfaringen er faktisk at vi er gode på omstilling her i landet. Vi har hatt en enorm omstilling fra produksjon av skipsskrog til produksjon av deler til oljebransjen. Vi er jo også i verdenstoppen i andelen av befolkningen som er i jobb. Siden 2005 har det blitt over 250 000 nye arbeidstakere, nesten 200 000 av dem i privat sektor. Det er jo fantastisk.
– Mange kommer med krav om å få bygge gasskraftverk for å fyre opp nye jernverk og aluminiumsverk. Så lenge gasskraften må renses blir det ingen nye gassbaserte arbeidsplasser?
– Vi må håndtere klimaproblemet. Stortinget, inkludert Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti, har sagt at de vil ha større kutt hjemme. Da blir det mindre plass til gasskraft.
Les også: – Billig gass bør brukes til oljeutvinning
– Lett å være pessimist
– CO2-fangstprosjektet på Mongstad er blitt dyrere og tar mye lengre tid enn ventet – hva synes statsministeren om det?
– Intet ville vært hyggeligere enn om vi var blitt ferdig før.
– Kan CO2-fangst bli umulig dyrt, eller er det for teknologipessimistisk å si det?
– Det blir altfor teknologipessimistisk. Det er lett å være pessimist. FNs klimapanel mener at CO2-fangst må til for å nå klimamålene. Det er store forekomster av kull og olje. Skal vi lykkes i å sikre energi til verdens fattige og få ned utslippene, er fangstteknologien en nøkkel.
Les også: Bekrefter mål om CO2-håndtering
Vil ikke kable elnettet
– Norge skal forsterke elnettet kraftig framover for å elektrifisere sokkelen og ta imot mer fornybar energi. Noen mener husholdningene tar en uforholdsmessig stor del av regningen?
– Vi er nødt til å ta hensyn til norsk industri. De må ha rammevilkår som industri i andre land. Ellers får vi en massiv nedbygging av den norske industrien. Det gir bare høyere utslipp. Norsk industriproduksjon er verdens reneste.
– Det blir kraftig økning i nettleien for husholdningene?
– Vi skal alle ha lavest mulig nettleie. Derfor vil jeg ha minst mulig av den kablingen som enkelte tar til orde for.
– Må jeg bare akseptere at min nettleie øker med kanskje ti øre kilowattimen de neste årene?
– Jeg har ikke tall over dette her, så det kan jeg ikke gå god for. Fornybar strøm fraktes ikke med tankbil, den fraktes med ledninger eller kabel. Sånn er det bare.
