Høyesterett har gitt rederne rett i at kravet om å betale 14 milliarder kroner i utsatt skatte og 7 milliarder kroner i miljøavsetninger, er i strid med Grunnloven.
– Dommen bidrar til å gjenreise tilliten til Norge som attraktivt og stabilt investeringsland for næringsvirksomhet, sier administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund.
Dommen var imildertid ikke enstemmig. Seks dommere ga rederiene medhold, mens fem dommere kom til motsatt konklusjon.
Les dommen her.
Riktig tolkning
Regjeringen bestemte i 2007 at den ville kreve inn deler av den såkalte skattekreditten og overgang til tonnasjeskatt.
En gruppering av redere mente det var å ilegge skatt med tilbakevirkende kraft, og at det er grunnlovsstridig. Nå har rederne fått Høyesteretts stempel på at det er riktig tolkning av Grunnlovens paragraf 97.
Rederne har klaget over at den finansielle usikkerhet rundt denne skatten har slått ekstra ille ut under finanskrisen. Nå løftes en finansiell byrde fra mange rederskuldre.
Skattekravet har tappet egenkapitalen i mange rederibedrifter og brakt flere selskaper i konflikt med betingelser bankene stiller i sine låneavtaler.
Ny giv
Sturla Henriksen håper medlemmene i Rederiforbundet nå kan oppleve en ny økonomisk virkelighet. Ny aktivitet og investeringer kan bli resultatet.
Henriksen kan ikke dy seg fra å pirke i regjeringens doble holdning, på den ene siden framholde det maritime miljøet og nasjonale satsing, og på den andre siden å kreve så mye skatt ut av næringen som mulig:
– Vi deler regjeringens ambisjoner om å løfte Norge som et attraktivt maritimt vertsland. Denne dommen gir et positivt bidrag til arbeidet for økt maritim verdiskaping i Norge, sier Sturla Henriksen.
Norske sjøfolk
Under et foredrag for Maritime Knowledge Hub i januar, sa Henriksen at norske sjøfolk er en forutsetning for suksessen til den norske, maritime klynge.
– Vi må ha dyktige sjøfolk som kan sjøens håndverk for å få innovasjon. Sjøfolk som kommer hjem bringer med seg nødvendig innsikt og kunnskap. Rederienes rammebetingelser er avgjørende for at vi kan ha norske sjøfolk om bord, sa Henriksen til Teknisk Ukeblad.
Skattesaken
Saken hadde sitt utspring fra en endring innført i 1996. Den gang ble det bestemt at rederiene skulle slippe å betale skatt hvis de ikke tok ut utbytte eller flyttet utenlands, skriver NTB.
Utsatt skatt?
I 2007 endret regjeringen skattereglene. Rederinæringen fikk tilnærmet nullskatt, i tråd med EUs skatteregler for skipsfarten. Til gjengjeld måtte rederiene betale skatten de hadde opptjent for de siste elleve år.
Staten argumenterte skattekravet var utsatt, og at det dermed ikke kom i konflikt med Grunnloven. Rederiene mente intensjonen var at skatten aldri skulle betales.
Les om bakgrunnen for saken her.
