Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i NHO-organisasjonen Norsk Industri har ikke gått fra forstanden.
Han mener bare at vi kan forvalte vårt pund slik at industrien vil blomstre mens de globale klimautslipp går ned.
En blomstrende industri sikrer inntektene som trygger velferdsstaten. Lier-Hansen vil ha både Kinderegg og Columbi egg på menyen.
Fossekraft
Nøkkelen er norsk kraft. Ren vannkraft, ispedd litt vind og annen fornybar energi.
Ren kraft skal stanse karbonlekkasjen, som Norsk Industri ser på som en dårlig løsning både for det globale miljøet og Norge. Klimakvoter og avgifter løser ikke problemer.
– Norske bedrifter kan produsere energikrevende produkter med ren kraft. Det er viktig å sikre bedriftene betingelser som gjør at de blir her og at ikke produktene lages i lavkostland som baserer seg på kull. Vi må ha insentiver til å investere i ny og ren teknologi, sier Lier-Hansen.
Norsk Industri har laget et policy-dokument de kaller "En helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling". I 17 punkter ramses ulike tiltak opp.
"Fast energi"
Ett av dem lyder: "Eksport av kraft kan skje både i form av elektrisitet og i ”fast form”, som industriprodukter. Hensynet til reduksjon av globale klimagassutslipp må veie tungt i vurderingen av hva Norge skal velge."
– Jeg har ikke noe tro på at Norge skal være et batteri for Europa. Vi kan i høyden regulere kraftbalansen, blant annet fordi kraftproduksjonen fra vindturbiner varierer. Det er mer hensiktsmessig at vi bruker ren, norsk vannkraft til å produsere metaller og annet som vi kan eksportere som "fast energi", sier Lier-Hansen.
Dette er ett av kindereggene. Ved å produsere i Norge, sparer vi globale utslipp samtidig med at norsk produksjon skaper verdier som er grunnlag for velferdsstaten.
Milliardeksport
Norges totale eksport er verdt ca. 1.200 milliarder kroner årlig. Ifølge Norsk Industri er eksporten fra deres medlemmer anslått til ca. 300 milliarder kroner, det vil si en firedel av den totale eksporten.
– Går våre bedrifter over ende, får vi karbonlekkasje og vi mister inntekter. Vi må – innen EU-regelverket – bruke ordninger og tiltak som kan sikre norske bedrifter gode betingelser, sier Lier-Hansen.
Norsk Industri vil ha et system som gir kompensasjon for den virkning CO2-kvotene har på kraftprisen til industri som er utsatt for karbonlekkasje.
– Det er fullt mulig uten å bryte EU-reglene og uten subsidiering, mener Lier-Hansen.
Teknologispor
Nok et egg kombinerer miljø og teknologi. Lier-Hansen kaller det teknologisporet. Han vil ha satsing på fornybar energi. Det krever utvikling av teknologi.
– Et miljøteknologifond må brukes til å styrke utviklingen av teknologi til høsting av fornybar energi. Her må industrien og teknologimiljøene være pådrivere, det vil si bruker- og leverandørstyrt. Midler må brukes til demonstrasjonsanlegg så vi får løftet teknikken over fra papirstadiet til produkt, sier Lier-Hansen.
CO2-fond
Suksessen med NOx-fondet gir mersmak. Norsk Industri vil ha en tilsvarende ordning for CO2, og kaller det Klimatiltaksfondet.
– CO2-avgift fra sokkelen bør settes inn i klimafondet. Bedrifter som reduserer sine CO2-utslipp, kan søke om midler til å finansiere reduksjonstiltak som koster mer enn kvotekostnaden. Dermed blir det mulig for bedriften å bli i Norge, og vi oppnår nasjonale klimamål. Vi slår flere fluer i ett smekk, sier Lier-Hansen.
Stramt nok
Regjeringens forslag til satsbudsjett er lest og fortært. Norsk Industris umiddelbare reaksjoner står seg, også to uker etter framleggelsen.
– Vi er fornøyde med at budsjettforslaget i all hovedsak er stramt. Det vil si at kronekursen ikke blir for høy slik at den rammer norsk eksportvirksomhet samt at vi ikke har for høy rente. Det er spesielt viktig i denne usikre tida der EU-landene opplever tøffe tider og lavkonjunktur som igjen rammer norsk industri, sier Lier-Hansen.
Norsk Industri påpeker imidlertid at det er flere momenter i budsjettet som kunne vært bedre. Nedleggingen av Forskningsfondet er ett av dem.
– Vi er nødt til å ha statlige bidrag til forskning og innovasjon. Skal vi som et høykostland klare å være konkurransedyktig, må vi ligge langt foran.
Trenger forutsigbarhet
Regjeringen hevder at avkastningen på fondet var for lav til å skaffe nødvendige midler til FoU. Lier-Hansen synes ikke forklaringen holder helt.
– De kunne endret avkastningsmodellen og beholdt fondet. Nå er riktignok nivået på FoU-støtten i neste års budsjett beholdt, selv uten fondet. Men det er mindre forutsigbart når vi ikke vet om bevilgningene holdes eller øker på budsjettet for 2013, påpeker Lier-Hansen.
Norsk Industri savnet også klare signaler i budsjettet på at Norge vil følge EUs varslede regelendring for kraftkrevende industri og kompensasjon for CO2-kvoter.
Nordlig optimisme
De nye oljefunnene på Aldous/Avaldsnes i sør og Skrugard i nord samt økt leteaktivitet, gir god grunn til å se temmelig lyst på framtida for leverandørindustrien.
– Mer aktivitet i nordområdene og Barentshavet setter også nye krav til teknologien. Det blir flere utfordrende oppgaver når olje- og gassindustrien skal operere i kalde og mørke omgivelser, med is og annet klima. Det kan gi grunnlag for ny teknologi og eksportprodukter, tror Lier-Hansen.
