HORTEN: Det spraker i radioen på brua på båten «Simrad Echo».
– Da starter vi navigasjonstesten. Ikke gå lenger bort fra Hugin enn det du er nå, sier stemmen i radioen.
Stemmen tilhører Thomas Christoffersen, systemingeniør hos Kongsberg Maritime.
– Den er grei, svarer kaptein Geir Øyen.
Han legger kursen om og følger den autonome undervannsfarkosten (AUV) Hugin som følger havbunnen nær 200 meter under overflaten.
Fra 1000 til 4500 meter
Om bord i det 26 meter lange fartøyet til Kongsberg Maritime svermer 12 malaysiske ingeniører som skal lære seg å kontrollere en AUV på vanndybder ned til 3000 meter. Malayene, fra selskapet Offshore Geo-Surveys, har signert kontrakt om kjøp av en Hugin 1000 som skal kartlegge havbunnen på jakt etter olje, blant annet for det statlige oljeselskapet Petronas.
Oslofjordens dyp på 200 meter utenfor Horten er småtteri i forhold til dybdene undervannsfarkosten er konstruert for. Siden den første Hugin, oppkalt etter den ene av Odins spionerende ravner, ble levert i 1997 har dybdene økt fra 1000 meter til 4500 meter, batterikapasiteten er økt vesentlig og nye sensorer er montert. I starten hadde farkosten en rekkevidde på rundt seks timer. Nå er dette tidoblet for en av farkosttypene.
I overkant av 30 AUVer er levert eller er under produksjon i Horten. Farkostene opererer nå på havdyp over hele verden, på jakt etter miner eller for å kartlegge havbunnen i oppdrag for noen av verdens største oljeselskaper.
Sikter nordover
Nå utvider Kongsberg Maritime horisonten og sikter seg inn på de store havdypene under isen i Arktis. De enorme havområdene blir stadig viktigere for nasjonene som grenser mot nord, men dette «terra nova» er lite kartlagt. Det vi vet om havbunnen, og det som er under den, under Nordpolen er fullt av svarte hull.
– Nordområdene er et marked vi sikter oss inn på. Jeg mener Hugin er ferdigutviklet til å gå under isen, sier Bjørn Jalving, som leder selskapets AUV-avdeling.
Potensielt 90 milliarder fat med olje og gass befinner seg under isen i Arktis, ifølge US Geological Survey. Det utgjør rundt 13 prosent av verdens uutvunnede oljeressurser. I en verden som tørster etter mer olje, vil kappløpet om Nordpolen intensiveres. Russland har allerede plantet et flagg på havbunnen under polen, men mange andre land har interesser der.
Og nysgjerrigheten for hva som befinner seg under havoverflaten der oppe i nord finnes i mange andre kretser enn bare olje. For forskere kan en AUV være et uvurderlig redskap.
Risiko under isen
– Det å komme seg under isen å måle ressursene er veldig viktig, men det er klart det er en risiko ved å gjøre det. Det er dyrt utstyr, som kan mistes, sier forsker Ruben Patel ved Havforskningsinstituttet.
Han har skrevet doktorgrad om tekniske løsninger for å ta i bruk vitenskapelige fiskeri-ekkolodd i autonome undervannsfarkoster.
– Vi vet lite om påvirkning fra mennesker på marine miljøer under isen. Bare det at man kan komme nærmere havbunnen er verdifullt. Kjører du med en vanlig båt oppe i vannskorpen ser du ikke ting i detalj, forteller han.
Han forteller at såkalt ROV, undervannsfarkoster som opereres via kabel fra moderskipet, har store begrensninger i Arktis.
– Det er vanskelig å komme til under isen. Det er klart du kan bore og senke utstyr, men da får du bare punktmålinger. Med AUV får vi kontinuerlige målinger under isen, sier Patel.
– Veldig selvgående
Det å sende en undervannsfarkost uten fører, og uten kabel, ned i dypet er ikke helt uproblematisk. Farkosten er designet til å kunne klare seg selv i opptil et par døgn, kartlegge det den ser på sin vei og så si fra til moderfartøyet om hvor den er når oppdraget er utført.
– Det er veldig ekstrem sensorkapasitet for posisjonering og styring. Vi jobber systematisk med å gjøre farkosten stadig mer selvgående, blant annet har vi laget et avansert anti-kollisjonssystem for å unngå kollisjon med blant annet isfjell, sier Jalving.
– Når vi snakker om å gå under isen er faren for å miste farkosten større, vi jobber mye med lokaliseringssystemer som skal virke, også gjennom is. Mister du den i Oslofjorden kommer den til overflaten. Det vil ikke nødvendigvis skje i Arktis, legger han til.
Jalving har vært med på utviklingen av Hugin siden 1992, da han var vernepliktig soldat med tjeneste på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Instituttet har, sammen med Kongsberg Maritime (daværende Simrad) vært utførende i utviklingen av det som av mange holdes for å være en av verdens fremste autonome undervannsfarkoster.
Militær og sivil
Det er to markeder som har drevet frem utviklingen av Kongsberg Maritimes autonome undervannsfarkost, olje- og gassmarkedet og det militære markedet. Ingen av markedene har i seg selv vært store nok til å finansiere den utviklingen som har funnet sted.
– Når man kutter strengen blir batterikapasiteten mye mer kritisk, og løsninger for autonomi, navigasjon og operasjon av sensorer mer utfordrende. Dette koster penger, sier Jalving til Teknisk Ukeblad.
– Hugin-prosjektet startet som et samarbeid mellom FFI, Simrad, Statoil og SND og Hugin er like mye militær som sivil. FFI startet i 1992/93 med en militær applikasjon, men da Statoil kom inn i 1995 var det for kartlegging i forbindelse med olje- og gassutvinning, forteller han.
– Sett i et historisk perspektiv har det ikke vært penger nok til utvikling av AUV i olje- og gassindustrien. Når man kutter strengen blir batterikapasiteten mye mer kritisk, og selve autonomien blir utfordrende. Dette koster penger, legger Jalving til.
I 1997 ble den første kommersielle kartleggingen gjennomført i forbindelse med Statoils Åsgård-rørledning. Hugin hadde sin første militære operasjon i 2001. Da hadde FFI i lengre tid jobbet med et konsept for minejakt. I januar 2004 fikk Sjøforsvaret sin første autonome farkost levert.
– Hugin best på markedet
Hugin kartlegger havbunnen etter en forhåndsprogrammert rute. Dataene blir lagret på en harddisk underveis og gjennomgås etter at den autonome undervannsfarkosten har returnert til moderfartøyet.
I fire knops fart tar Hugin detaljerte sonarbilder i 400 meter bredt belte langs havbunnen. Bilder med en oppløsning bedre enn 5x5 cm gjør at selv relativt små menneskeskapte objekter kan detekteres og klassifiseres.
Tilbake på «Simrad Echo» er malayene godt i gang med opplæringen på undervannsfarkosten de skal kjøpe.
– Hugin er den beste AUV vi har funnet på markedet, sier Rudin Mamat, teknisk sjef i Offshore Geo-Surveys.
En senket ubåt og tre andre skipsvrak fra 2. verdenskrig er blant objektene malayene har sett denne dagen, trolig de grundigst kartlagte vrakene langs norskekysten. Nå venter større havdyp enn Oslofjorden kan tilby.
