Miljøvernminister Erik Solheim var tirsdag på befaring i Naustdal for å se på Nordic Minings planer om å utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet.
TU mener: Gruvedrift må bli miljøvennlig
Vil vurdere stabiliteten
Det som skaper problemer, er de store steinmassene som etter planen skal dumpes i fjorden. Nå varsler Solheim at han vil ha en utredning om det er mulig å få til et landdeponi i stedet.
I tillegg vil departementet se på de faglige vurderingene av sjødeponiet, og sammenligne mot gamle fjorddeponi i Norge:
– Vi må vite om sjødeponiet er stabilt over tid, sier Solheim.
Les også: 1500 milliarder ligger skjult i fjellene
God teknologi
På et informasjonsmøte før befaringen hevdet administrerende direktør Ivar S. Fossum i gruveselskapet Nordic Mining at de vil bruke verdens beste teknologi til å overvåke fjorddeponiet.
Planen til Nordic Mining er å ta ut fire til seks millioner tonn malm i året.
Fjellet inneholder rundt fire prosent rutil som raffineres til en renhet på mellom 90 og 95 prosent ved hjelp av en rekke prosesstrinn som inkluderer maling og ulike separasjonsteknikker. Dermed er det store steinmasser som er planlagt deponert i Førdefjorden på rundt 300 meters dybde.
– Nå må vi ta en ny vurdering av prosjektet med landdeponi. Dette er så nytt at vi ikke har fått formell henvendelse om det, men vi antar at det er vi selv som må ta oss av det, sier Fossum til TU.
Les også:
– En avfallsplass
Selv synes han det var positivt at departementet stiller så mannsterkt på befaringen for å få informasjon om de ulike syn på prosjektet.
De sterkeste faglige innvendingene mot fjorddeponi kommer fra Fiskeridirektoratet:
Avdelingsdirektør Frank Jacobsen hevder at man må kalle en spade for en spade, og at et fjorddeponi egentlig er en avfallsplass.
Derimot mener NIVA at fjorddeponiet ikke byr på spesielle problemer.
– Utvinningen av rutil danner utgangspunkt for titandioksid, og er et råstoff til pigment der markedet i hovedsak er i Europa, sier Fossum.
Les også: Norge 14 prosent kartlagt
1,5 milliarder
Titandioksidpigment benyttes for å få den fine hvitfargen blant annet i tannkrem, hvitmaling, solkrem, kosmetikk, papir og tabletter.
I alt skal det investeres ca. 1,5 milliarder koner i et anlegg med en planlagt levetid på 50 år.
For de berørte kommunene betyr virksomheten rundt 170 nye arbeidsplasser når produksjonen kommer i gang.
Les også:
