I 2009 ble det deklarert 711 000 tonn farlig avfall i Norge, en økning på 2 prosent fra året før. Det viser tall fra Norsas, som drifter deklarasjonssystemet for Klif.
Mengden av farlig avfall fra oljeindustrien, som oljeemulsjoner og sloppvann, økte med hele 45 prosent fra året før, til 103 000 kubikkmeter. Teknisk Ukeblad har også fått tilgang til foreløpige tall fra 2010 fra Norsas. Disse viser en liten økning til nesten 105 000 kubikkmeter.
I perioden 2005-2008 lå disse mengdene på 70 000 kubikkmeter per år.
Særlig på kysten
Fem kystfylker har opplevd mye av denne økningen. Det er særlig i Rogaland, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag at økningen er stor i mengden deklarert avfall. Antallet leveranser og leverandører har ikke økt, men trolig er hver enkelt leveranse større enn før, ifølge Norsas.
– Det er ikke lenge til det bør gå et brev fra Klif til OED om problemer med felt i drift. De får ikke tatt unna avfallet fra industrien på en ordentlig måte, sier Bellona-leder Frederic Hauge til Teknisk Ukeblad.
– Du mener det som er avdekket kan stoppe boringen i modne felter i den nordlige delen av Nordsjøen?
– Hva som er mest hensiktsmessig må man se på, sier Hauge.
– Tar lang tid
– DVS Norge sier de har et nytt anlegg som kan ta unna mye av dette avfallet, med en kapasitet på hele 60 000 kubikkmeter boreslam årlig og 245 000 kubikkmeter prosessvann?
– Jeg hører de sier det. Jeg håper de har rett. Når de sier at det tar noen måneder, så er det bare å ta noen telefoner til andre som driver med biologisk rensing. Det tar lang tid å kjøre inn slike renseanlegg. Jeg tror ikke de får dette opp i løpet av året, sier Hauge.
– DVS Norge sier nå at de vil eksportere mye av avfallet som er ulovlig mellomlagret i Sandefjord og Fredrikstad?
– Det må vi også se på. Det er lite heldig at norsk avfall presser prisene i Europa fordi vi ikke tar ansvar for avfallet vårt selv, sier Hauge.
– Mengdene vil dobles
Bellona-lederen er bekymret for stigende avfallsmengder og manglende behandlingskapasitet.
– Jeg regner med at oljebransjens avfallsmengder vil dobles de neste ti årene, hvis du ser på Petoros aktivitetsplan og hvordan avfallsmengdene øker fra modne felt. Både vi og Klif har anmeldt oljeselskapene på grunn av avfallsbrønner som sprekker, sier Hauge.
– Er det et strukturelt problem for staten og oljeselskapene hvis de ikke har tatt høyde for økt avfallsmengde?
– At ikke oljeselskapene etter Vest Tank har hatt fokus på hvordan avfallet deres behandles, det er så ille, sier Hauge.
Vurderer å anmelde Statoil
Han vurderer nå å anmelde det statseide oljeselskapet Statoil, som står for rundt 80 prosent av aktiviteten på sokkelen og dermed er opphav til mye av det farlige avfallet fra bransjen.
– Hvilken kontroll har Statoil her? Vi vurderer å anmelde Statoil i DVS Norge-Oleon-saken, sier Hauge.
– Hvilket juridisk ansvar har Statoil for ulovlig lagring av farlig avfall?
– De er forpliktet til å påse at avfallet deres kommer til godkjent mottak og blir godkjent destruert.
Senterpartiet krever kontroll
Det blir neppe noen nedstengning av felt på norsk sokkel selv om det er utfordringer med avfallsbehandlingen, ifølge lederen i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Erling Sande (Sp). Han er likevel bekymret for at farlig avfall lagres ulovlig.
– Det er jo alvorlig at man lagrer denne typen avfall ulovlig. Vi sa tydelig fra etter Sløvåg-affæren at det trengs bedre kontroll med ulovlig avfall, sier Sande til Teknisk Ukeblad.
– Har ikke bransjen lært?
– Det som skjer nå tyder på at det fortsatt er en vei å gå. Vi skulle forvente at det som skjedde i Sløvåg hadde gjort at også andre aktører ble nøyere med hvordan de håndterer farlig avfall, selv om det er forskjell på det som er lagret i denne saken og det som ble lagret i Sløvåg.
– Bør inn i avfallsmelding
Sande mener Miljøverndepartementet bør ta inn farlig avfall fra oljebransjen i sin kommende melding om norsk avfallsbehandling.
– Jeg tror den avfallsmeldingen som er varslet av miljøvernministeren bør tematisere dette, og hvordan man unngår dette. På kort sikt må Klif være våkne og gripe inn overfor dem som bryter regelverket, sier Sande.
– Mengden avfall ser ut til å ha økt raskere enn kapasiteten, er dette et strukturelt problem?
– Det kan det være, men de som produserer dette avfallet har et ansvar for å sørge for at det behandles på rett måte. Er kapasiteten for liten må det bygges opp mer kapasitet. Det at det er for liten kapasitet kan ikke være noen unnskyldning for å lagre ulovlig, da er vi ute å kjøre. Aktørene må bidra til å løse dette.
– Kan ikke trylle
– DVS Norge mener det har vært for liten kapasitet til å behandle avfallet?
– Jeg har ikke nok kunnskap om den samlede kapasiteten. Vi vet hva vi har her i landet, men hva kapasiteten er blant tilbydere i andre land, det vet jeg ikke nok om. Men hvis kapasiteten ikke er der, må vi bygge den opp.
– Men samtidig som vi bygger opp mer kapasitet fortsetter vi å pumpe ut stadig mer avfall fra modne felter, farlig avfall som også må behandles?
– Hvis det ikke finnes tilstrekkelig kapasitet verken her eller i utlandet er det noe som både vi som styresmakter og de som leverer avfallet må ta på stort alvor. Men vi kan ikke trylle.
Vil ikke stenge ned
– Men dere kan stenge ned oljeboringen i modne felter?
– I utgangspunktet må vi prøve å finne kapasiteten som trengs, sier Sande.
– Du kan ikke se for deg å stenge ned felter selv om vi ikke klarer å behandle avfallet?
– Vi har et mål om å utnytte feltene best mulig. Å stenge ned modne felt samtidig som det er press for å få åpnet nye områder, det blir en utfordring. Dette må håndteres. Jeg vil understreke bransjens ansvar, så får myndighetene se om vi kan bistå. Forurenser kan ikke fritas for prinsippet om at forurenser betaler.
– Det er kapasitet
Klima- og forurensningdirektoratet (Klif) mener det skal være tilstrekkelig kapasitet til å behandle det avfallet som finnes fra offshoreindustrien, til tross for økende mengder avfall.
– Det finnes andre steder enn DVS hvor man kan håndtere avfallet, sier Bjørn Bjørnstad i Klif til Teknisk Ukeblad. – Vi vet at det er mye avfallsvann på markedet og begrenset kapasitet, men vi mener det er kapasitet slik det er nå. Det handler om å finne forsvarlige løsninger, og alle parter i denne verdikjeden har et ansvar for å løse dette på en god måte, sier tilsynsdirektør i Klif, Bjørn Bjørnstad.
– Hvor er det ledig kapasitet?
– Vi vet at det presset kapasitet og at kapasiteten er for dårlig, men likevel mener vi at det er andre som kan ta i mot nå. Det er ingen tvil om at det er behov for å styrke kapasiteten og her har alle aktørene i avfallskjeden et ansvar. Også oljeselskapene, sier Bjørnstad.
