– Det finnes ingen som driver med gassifisering av biomasse i Norge i dag. Den dagen vi skal gå i gang med en slik produksjon er det behov for et kompetansemiljø innenfor dette fagområdet i Norge, sier teknisk direktør Gjermund Røkke i Xynergo til Teknisk Ukeblad.
25 millioner kroner spytter et offentlig-privat spleiselag bestående Norges Forskningsråd, Xynergo, Norske Skog og finske Metso i et forskningsprosjekt gassifisering av trevirke – som er teknologien Xynergo skal bruke når biomasse skal forvandles til andre generasjon biodiesel i et framtidig prosessanlegg.
Skaffe kompetanse
Gassifiseringsprosjektet ledes av SINTEF, skal pågå i fire år og starter opp i disse dager, NTNU er også med på laget.
– Hovedformålene er først å skaffe egen kompetanse, og bidra til at det bygges opp et forsknings- og utdanningsmiljø innen gassifisering i Norge, legger Røkke til.
Norske Skog-eide Xynergo skal benytte seg av gassifiseringsteknologi fra den tyske leverandøren Choren når selskapet skal bygge opp sitt prosessanlegg for andregenerasjons biodiesel i løpet av de neste årene.
– For å få syntetisk biodiesel må du gassifisere biomassen. Vi har en samarbeidsavtale med Choren, som ligger langt fremme i løypa på dette området, sier Røkke. Teknologien er fortsatt under utvikling og ennå ikke kommersielt tilgjengelig i stor skala.
Behov for fagfolk
– Vi har som mål å etablere en ny type prosessindustri med storskala anlegg. Der vil det være behov for x-antall ingeniører og fagfolk. Det er massevis av driftsoppgaver og optimaliseringsoppgaver i et slikt anlegg. Da må vi ha en viss mengde folk som har kompetanse på området, sier han og legger til at alle de store industriene i Norge har kompetanse- og utdanningsmiljøer ved forskningssentre og universiteter som f.eks. ved Gløshaugen i Trondheim.
Gassifiseringsprosjektet er et offentlig-privat spleiselag der Norges forskningsråd bidrar med 80 prosent av midlene, og industrideltakerne de resterende 20 prosentene.
Sintef bygger lab
Ifølge en pressemelding fra Sintef finnes det to ulike hovedtyper teknologi for gassifisering av trevirke. Prosjektleder og sjefsforsker Lars Sørum ved SINTEF Energi forklarer:
– De to teknologiene skiller seg fra hverandre når det gjelder kompleksitet og hvilke krav som stilles til forbehandling av trevirket. Gjennom prosjektet skal vi gjøre teknoøkonomiske studier av begge løsningene. I laboratoriet skal vi bygge opp testutstyr for å optimalisere gassifiseringen og studere hvilke råstofftyper som er best egnet, sier Sørum.
SINTEF bruker 15 millioner kroner av egne midler til å bygge opp nye laboratorier på bioenergifeltet. Denne investeringen kommer gassifiseringsprosjektet til gode.
