I går presenterte SBM Offshore, som eier den ubrukelige Yme-plattformen, resultatene for tredje kvartal.
Det nederlandske plattformutleie-selskapet forsøker for tiden å få tilbake pengene selskapet har tapt på Yme-fiaskoen fra forsikringsselskapene. SBM-ledelsen ble bombardert med spørsmål om kravet under den påfølgende analytikerkonferansen.
– Vi har flinke folk og vi har en god sak, men du må vente på utfallet av forhandlingene, svarte Sietze Hepkema, direktør for samfunnskontakt, når analytikerne spurte om sjansen for å få igjen penger.
Les også: Da Yme allerede var tre år forsinket, manglet over tre MILLIONER timers jobb
Yme-eier trenger cash
Det store spørsmålet er når selskapet vet om de får utbetalt noe av de til sammen 8,9 milliarder kronene de ifølge The Insurer Insider krever fra forsikringsselskapene.
Flere nederlandske analytikere forteller til Teknisk Ukeblad at det er viktig for SBM Offshore å få tilbake penger for Yme. Balanseregnskapet til selskapet som har spesialisert seg på å bygge og leie ut offshoreanlegg, er ikke spesielt sterk. Yme-prosjektet har vært et stort tap for selskapet.
Noen hundre millioner dollar i kassen ville vært veldig velkommen får vi høre.
– Enormt krav
Analytiker Dirk Verbiesen i KBC Securities forklarer den store interessen rundt forsikringskravet slik:
– Fordi kravet er enormt og det vil skape betydelige aksjonærverdier dersom det betales ut til SBM og Talisman. I beste fall nær 2,5 euro per aksje, som er betydelig med tanke på at aksjene handles til rundt 12,5 euro per aksje, forteller Verbiesen i en epost til Teknisk Ukeblad.
I forliket som SBM inngikk med Talisman om Yme-plattformen, ble de to partene enige om å dele en eventuell forsikringsutbetaling 50/50.
Les også: Så mye koster Yme-skandalen hver nordmann
Konfidensialitetsavtale
Analytikeren ba SBMs ledelse fortelle hva som har skjedd siden Yme-kravet ble levert i september under analytikerkonferansen.
– Vi har signert en konfidensialitetsavtale med forsikringsselskapene, så alt jeg kan si er at vi har presentert et krav og status er at vi diskuterer kravet med dem. Og diskusjonene kommer til å pågå en stund, svarte SBMs direktør for samfunnskontakt.
På oppfølgingsspørsmål ønsket han ikke å bekrefte at kravet er på 1,3 milliarder dollar.
– Vi er tilbakeholdne med å gi noen detaljer om kravet, sa direktøren og henviste til at størrelsen er avhengig av hvorvidt det defineres som totaltap eller delvis tap.
En utbetaling fra forsikringsselskapene vil i beste fall bety rundt 650 millioner dollar i kassene til både SBM Offshore og Talisman.
Går gjennom bevis
I går var første gang ledelsen kommenterte forsikringskravet. Tidligere har selskapets kommunikasjonsavdeling kun bekreftet at kravet er levert og at de er tidlig i prosessen.
– Det er det største forsikringskravet i London-markedet på en stund, sa Hepkema, med henvisning til verdens største forsikringsmarked.
Han fortalte at det er en langvarig prosess, med mange forsikringsselskaper involvert og at det ikke vil komme noe resultat i saken i år. Forsikringsselskapene nå holder på å gå gjennom bevisene SBM har sendt over, ifølge direktøren.
Les også: Tidenes verste resultater for Hyundai. Sentral årsak: Goliat
Verftet risikerer krav
Sammen med kravet har forsikringsselskapene mottatt store mengder dokumentasjon fra SBM på hva som har gått galt med plattformen.
Forsikringsselskapene holder nå på å gå gjennom dette samtidig som de saumfarer blant annet Petroleumstilsynets tilsynsrapporter fra byggingen av Yme ved verftet i Abu Dhabi.
Etter det Teknisk Ukeblad forstår, kan det for forsikringsselskapene være aktuelt å gå til regresskrav mot verftet ved en eventuell utbetaling av hele eller deler av kravet til SBM og Talisman.
Et av selskapene som risikerer å måtte punge ut for SBMs Yme-saga er som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet sjøforsikringsselskapet Norwegian Hull Club i Bergen. Selskapet hadde nylig et møte med Petroleumstilsynet i forbindelse med kravet.
Korrupsjonsetterforskning
SBM-ledelsen har også slitt med en trolig omdømmemessig verre sak enn Yme.
Onsdag denne uken inngikk selskapet et forlik med nederlandske påtalemyndigheter der selskapet aksepterte å betale 1,6 milliarder kroner.
Forliket betyr slutten på to og et halvt års etterforskning av selskapet for angivelige bestikkelser fra salgsagenter til offentlige tjenestemenn i Angola, Brasil og Ekvatorial-Guinea.
Les også:
Slik kan de FÅ penger for å overta et helt oljeselskap
Rystad: Barents-oljen er lønnsom på 60 dollar fatet
Slik er verdens største og mest automatiserte oppjekkbare borerigg