Studenter fra automasjon- og elkraftlinjene har laget minikraftverk helt fra bunnen av. – Kraftverket fungerer helt ypperlig. Jeg tviler på at disse studentene vil få problemer med å få jobb etter studiene, sier Arild Nordø, elektroingeniør i Siemens og faglærer ved skolen.
Full pris
Men foreløpig har ikke industrien vært hjelpsomme overfor studentenes arbeid med å konstruere og bygge et fullt kjørbart minikraftverk som har mulighet for kjøring både med lokal last og produksjon til nett.
– Vi har savnet mer interesse fra industrien. Blant annet ble vi sidestilt med en hvilken som helst bedriftskunde når vi handlet utstyr. Dette er i grunnen rart. For vi ser på oss selv som framtidige kunder hos flere av komponentleverandørene til dette prosjektet, sier Kristoffer Kleiven.
Stramt budsjett
Han sier at de største utfordringene var å designe et kraftverk med et svært stramt budsjett. De måtte være veldig selektive i valg av komponenter.
– Budsjettet vårt stod egentlig i forhold til et rent papirprosjekt. Derfor måtte vi blant annet bygge en del transmittere selv, sier Kleiven.
Han sier det er blitt gjort en god del utbedringer etter selve igangkjøringen av kraftverket. – Denne fasen har kanskje vært den biten som har vært mest lærerik.
Forskjellige ansvarsområder
Hovedprosjektet som det kalles er et avsluttende prosjekt som går over siste studieåret. Det avsluttes med en eksamen der studentene etter tur blir eksaminert og får anledning til å forsvare sin del av modellen.
Det er studentene ved automasjonsklassen har hatt ansvaret for den automatiske styringen og overvåkingen av anlegget. Studentene fra elkraftklassen som har hatt ansvar for byggingen av den manuelle kjøringen av anlegget. Og Ole K. Brønstad som erutdannet serviceelektriker har hatt ansvar for bygging og utvikling av elektroniske komponenter.
Slik fungerer kraftverket til studentene:
Generatordelen i kraftverket består av en synkronmaskin linket opp mot en peltonturbin som blir drevet av vanntrykket på skolen. Vannmengden som treffer skovvelhjulet styres av egenprodusert dyse med aktuator tatt fra en reguleringsventil, aktuatoren styres med standard styresignal fra analog utgangsmodul på systemets PLS.
PLSen består av en grunnmodul fra Mitsubishi, samt fem spesialmoduler med til sammen tre analoge utganger og 18 analoge innganger. PLSen står for avlesning og regulering av prosessverdier (turtall og spenning).
PLSen overstyres fra en industri-pc med touchscreen (sponset av kjølefirmaet IMAC i Trondheim) der visninger og operatørpanelet sitter. Skjermbildet er laget med Labview og har grafisk framstilling av alle parameter samt logging av trender.
Styreskapet har visning og kontinuerlig måling av W, VAr, VA, spenning, strøm, vanntrykk, turtall, frekvens og vannmengde (flow). Selve generator/turbindelen er i miniskala, men styreskapet og logikken kan med enkle grep gjøres om for styring av kraftverk i megawattskalaen. En rekke av transmitterne består av egenprodusert elektronikk samt noen som er kjøpt ferdig til formålet.
Modellen har i tillegg til fullautomatisert styring også mulighet for manuell innfasing der turtall og magnetisering (spenning) reguleres med potensiometer.
