Forrige uke ble den såkalte delelinjeavtalen mellom Russland og Norge ratifisert, men det vil fortsatt ta flere år før man kan komme i gang med letevirksomhet i området.
Regjeringen har bestemt at det skal gjennomføres en helt ny konsekvensutredning av det tidligere omstridte området i Barentshavet.
Oljen kan ha lekket ut av delelinjeområdet
Seismikk ferdig 2013
I midten av juli går seismikkfartøyet Harriet Explorer i gang med innhentingen av 20.000 kilometer seismikk i Barentshavet. Normalt kan slike fartøy skyte rundt 100 kilometer seismikk per dag, noe som tilsier at oppdraget vil ta to sommersesonger å gjennomføre.
Dermed vil ikke seismikkinnhentingen være avsluttet før høsten 2012. Med seks-sju måneder til prosessering av dataen betyr det at Oljedirektoratet (OD) og OED først vil få endelig innsikt i potensialet for området i 2013.
Og så konsekvensutredning
– Det stemmer at vi vil være ferdig med seismikkinnsamlingen i 2013. Vi kan ikke være mer presis enn dette, sier pressetalskvinne Eldbjørg Vaage Melberg i Oljedirektoratet.
3000 kilometer rør er lønnsomt
Også i OED jobbes det med å utarbeide et program for konsekvensutredningen, som etter høringsrunde i høst trolig vil bli iverksatt rundt det kommende årsskiftet. Det foreligger store datamengder fra forskning som er gjort i området i løpet av 40 år. Dersom dette blir innbakt i utredningen kan det gi håp om at prosessen tar noe kortere tid enn antatt.
Kan finne tre nye "Skrugard-felt"
Russland kjører parallelt
Likevel er det få som tror at man vil komme i gang med aktivitet i området før 2013, siden arbeidet med en ny stortingsmelding vil ta tid, og et nytt storting vil måtte behandle saken etter at valget høsten 2013 er gjennomført, skriver PetroArctic i sin nyhetsblogg.
Store utfordringer venter i Arktis
Forsker ved Fridjof Nansens Institutt, Arild Moe, tror Russland vil følge et noenlunde parallelt løp med norsk aktivitet i delelinjeområdet.
Må også hente seismikk
– I første omgang må russerne dekke hele sin del av området med 2D-seismikk. Det kan de antakelig greie i løpet av 2012. Denne fasen vil dermed kunne gå noenlunde parallelt med norsk aktivitet. Det norske tidsløpet avhenger mye av hva slags konsekvensutredning som kreves. På russisk side har de et konsekvensanalysesystem knyttet til utbygging. Jeg tror ikke de vil ha omfattende analyser før seismikkskyting, skriver Moe i en epost til Teknisk Ukeblad.
.png){kind=logo}
Ifølge Moe har den russiske naturressursministeren antydet at hele letefasen i området vil kunne ta sju til ti år.
Lovende for oljemygger i Barentshavet
Kan bli bortprioritert
– Fremdriften vil selvfølgelig avhenge av hva som måtte finnes i området. Men at en utbygging skal kunne starte tidligere enn ti år virker meget usannsynlig. Det kan godt ta mye lengre tid, sier Moe.
Han mener man ikke kan ta for gitt at Russland vil prioritere det tidligere omstridte området.
– Fremdriften i området vil ikke bare avhenge av seismikken, men også av finansielle og organisatoriske spørsmål. Man kan ikke ta det for gitt at det tidligere omstridte området vil bli prioritert. Russland har flere blokker i sin del av Barentshavet som virker lovende, men hvor det likevel ikke er utdelt letelisenser, skriver Moe.
Les også:
Stort olje- og gassfunn for Statoil
Ønsker Statoil i Jamal-samarbeid
Sparer Lofoten – åpner mer i Barentshavet
Det nye området har stort potensial: <br/> – Barentshavet er avgjørende
