Det bekrefter prosjektleder i Statens vegvesen, Knut Gløersen.
– Dette har med kostnader å gjøre. Det hadde blitt uforholdsmessig dyrt å bygge frostsikre veier. Samtidig må vi innse at vi har bygd med for lite overbygning på flere motorveier. Det er klart at utbedringsarbeid som følge av telehivskader også fordyrer veibyggingen, sier Gløersen til Teknisk Ukeblad.
Les hovedsaken: Finske veier tåler telehiv
Jevnt
Han sier at det lar seg gjøre å bygge veiene med norske krav til tykkelse på overbygning dersom undergrunnen har jevne forhold bestående av samme type masse.
– Bare undergrunnen løfter seg jevnt, så merker ikke bilistene telehivet fra undergrunnen. Men vi har innsett at det kan være vanskelig å beregne jevnheten i undergrunnen, og at overbygningen derfor flere steder må bygges tykkere, sier Gløersen.
Traff riktig
Sjefsingeniør i Statens vegvesen, Geir Refsdal, sier til Teknisk Ukeblad at overbygningstykkelsen på norske motorveier varierer mellom 1 og 1,8 meter.
– Hovedtyngden på overbygningstykkelsen er 1,5 meter. På E6 mellom Oslo og Svinesund er overbygningen gjennomgående 1,5 meter. På nye E18 i Østfold er den på 1,6 meter. Mens gamle E6 ved Hvam i Akershus bare har en overbygningstykkelse på 80 cm. Her traff vi bra med prosjekteringen fordi vi greide å vurdere forholdene i undergrunnen riktig, sier Refsdal.
Les også: Statens vegvesen innrømmer:<br/> Må skjerpe kravene mot telehiv
Graver opp ny E16 grunnet telehiv