Selv om elektronisk pasientjournal preger tittelen i stortingsmeldingen som helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre la frem i Trondheim fredag, våger han ikke å sette en dato for når hver innbygger får hver sin detaljerte digitale medisinske oversikt.
Dermed er det ennå ikke avklart når det blir slutt på å lete høyt og lavt etter pasientopplysninger og få dem sendt til rett sykehus med faks eller taxi.
Les også: Slutter å frakte pasientjournaler med taxi
Ingen oppskrift
Meldingen har fått navnet «Én innbygger - én journal» og handler om digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren.
Her er hovedmålet at hver innbygger skal ha en egen pasientjournal med hele din medisinske historie, uansett hvor i landet man har fått behandling. Men meldingen gir ingen oppskrift på hvordan og når det skal skje.
– Det er en visjon - vi har et ønske om å komme dit, sa Støre på fredagens pressekonferanse.
– I praksis kan det være snakk om mange år før endelig løsning kommer på plass, sier avdelingsdirektør Bjørn Astad til Teknisk Ukeblad. Han leder e-helseseksjonen i departementet.
Arbeidet med en kjernejournal er allerede i gang.
Dette er en enklere versjon av elektronisk pasientjournal, med de mest sentrale opplysningene som helsepersonell trenger blant annet i forbindelse med øyeblikkelig hjelp.
Les mer: De skal gjøre din pasientjournal tilgjengelig overalt
Nye spilleregler
Det Støre & co gjør med denne meldingen er å gripe tak i realitetene ved å gå løs på et par sentrale problemstillinger:
- Hvordan kan informasjonsteknologi gi bedre kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen?
- Og hva slags praktiske hindringer står i veien for dette?
Svarene er blant annet regler som ikke tar utgangspunkt i pasienten.
Og ikke minst er det over tid utviklet en rekke ulike it-løsninger basert på ulike standarder.
Dermed har vi et system der de ulike delene av helse- og omsorgssektoren ikke snakker sammen til beste for pasientens behandling.
– Derfor er denne meldingen en del av samhandlingsreformen, forklarer Støre.
Selvbetjening
På veien til «visjonen» om en elektronisk pasientjournal setter statsråden opp en rekke mål:
- Helsepersonell skal ha rask, enkel og sikker tilgang til alle nødvendige opplysninger. Det må skje uavhengig av hvor i landet pasienten og brukeren blir syk eller får behandling.
- Innbyggerne skal ha rask tilgang på enkle og sikre digitale tjenester. Regjeringens mål er at hver enkelt av oss skal kunne involveres i prosesser og beslutninger om egen helse.
- Data skal være tilgjengelig for bedring av kvalitet, helseovervåking, styring og forskning.
Et sentralt poeng er at innbyggerne skal få tilbud om selvbetjeningsløsninger og mulighet til å kommunisere elektronisk med helsepersonell.
Les også: Tilgang til andres e-post: 1080 kroner
Sjekker terrenget
Støres folk skal ikke klekke ut en overordnet plan for hvordan man skal få slike it-løsninger på plass, men sondere terrenget og finne den beste oppskriften.
Helsedirektoratet arbeidet med en teknisk plattform for pasientjournalen i løpet av 2013, samtidig skal det gjøre et omfattende arbeid på flere områder.
- Det handler om å legge til rette for samhandling på tvers av regionene og nivåene i helsesektoren.
- Lovgivningen skal oppdateres.
- Det skal satses på teknologi.
Samhandlingen henger mye sammen med lovgivningen.
I dag setter helseregisterloven effektive hindringer for elektronisk utveksling av pasientopplysninger. Det skal endres på, slik at journalopplysninger skal kunne følge pasienten og brukeren gjennom hele behandlingen.
Innen teknologi skal departementet trekke veksler på FoU-ressursene her i landet, slik at man fanger opp brukbare løsninger som allerede er på gang.
Felles standarder
Og allerede neste år skal direktoratet servere et knippe standarder som nye løsninger må forholde seg til, slik at deling av data ikke stoppes av proprietære systemer.
Her gir Støre et stikk til it-leverandørene om at de så langt har vært flinke til å fange sine kunder i deres systemer. Proprietære løsninger som tvinger leger og sykehus til lojalitet til én eller få leverandører skal det bli en slutt på.
– Det er legitimt for markedsaktørene å forsøke seg på dette, men vi må ha sterke offentlige kompetansemiljøer som gir helseaktørene veiledning på dette, sier helseministeren.
Les også: Sykehusene erstatter 18 it-systemer med ett
Samle alle?
Spesifikasjonene for den tekniske plattformen som skal være grunnlaget for én elektronisk pasientjournal ligger langt frem i tid. Imidlertid kommer det antydninger av prinsippene.
– Ett alternativ er å legge all informasjon på én server. Et annet er å utnytte dagens mange systemer og ha en løsning på toppen som gjør det mulig å hente ut informasjon fra de ulike systemene, forklarer avdelingsdirektør Astad.
Ved Norsk Helsenett i Trondheim skal det etableres et testsenter for de ulike løsningene. Regionen blir en pilot for digitale helseløsninger.
Ukjent regning
Kostnadene for det utviklingsløpet som legges i denne stortingsmeldingen er ikke avklart.
I dag investeres det mellom tre og fem milliarder kroner på it i helsevesenet hvert år. Helseministeren varsler at kostnadene fremover kommer til å bli større enn det.
– Målet er ikke å spare penger, men å gjøre tjenestene bedre, sier Støre.
Les også:
Staten bruker én milliard kroner på brevporto. Nå blir all korrespondanse digital
