Ingeniør-comeback i Telenor

I en storstilt omorganisering offentliggjort i går (se fakta) har Telenor hevet antallet kvinner i toppledelsen fra én til tre, noe enkelte medier har valgt å fokusere på.

Langt viktigere, vil mange si, er at den nye lederkabalen øker teknologandelen betraktelig, gjennom å sende to sivilingeniører inn i toppledelsen.

Kjente Telenor-fjes

De «nye» fjesene er riktignok langtfra nye i Telenor-sammenheng eller innen konsernledelse.

Verken NHO-president Kristin Skogen Lund (sjef for Telenor Norden), Berit Svendsen (tidligerer leder for forskningsavdelingen og Conax-direktør) eller Hilde Tonne (tidligere teknologi- og forskningsdirektør i Hydro Oil & Energy, senest nestleder for Telenor i Asia) er fremmed for lederansvar i Telenor.

Nå blir Svendsen ny sjef for Telenor Norge etter Ragnar Kårhus, mens Hilde Tonne går inn i konsernledelsen som leder for en nyopprettet divisjon med navnet Group Industrial Development.

Kommunikasjonsdirektør Pål Kvalheim forteller at omorganiseringen følger to hovedspor: Innovasjon og industrialisering.

– Det er særlig to ting vi ser. Den eksisterende forretningen må drives over flere plattformer på tvers, det kan handle om eksempelvis felles it-plattformer. Så ser vi også en kraftig vekst i tjenester på toppen av infrastrukturen vår, i applikasjonsuniverset om du vil. Dette krever styrket teknologifokus og enda mer innovasjon på en lang rekke områder, sier Kvalheim.

– Ingen sammenheng

Med forsommerens Telenor-kollaps friskt i minne, er det fristende å sette Ragnar Kårhus' avgang fra sjefsstolen i Telenor Norge i sammenheng med den knusende kritikken i etterkant.

Men selv om mobilkollapsen ga Telenor enormt med negativ presse – ikke minst saker som Her er synderen bak mobilsammenbruddet 5 spørsmål til Telenor etter mobilskandalen – Telenor burde ikke være overrasket Telenor setter inn strakstiltak etter mobiltrøbbel Giske langer ut mot Telenor Telenor må endre fokus her i Teknisk Ukeblad – har ikke flausen fra juni vært utslagsgivende for Kårhus' nye rolle (får «ansvaret for initiativ på tvers av Telenors markeder» i den nye Group Industrial Development) i lederkabalen, ifølge Kvalheim.

– Nettverksutfallet har ingenting med dette å gjøre. Kårhus har gjort en fantastisk jobb i fem år, men var selv moden for forandring. Han tar sin operasjonelle erfaring inn for å styrke organisasjonen på tvers, altså en mer internasjonal rolle, sier han.

Kritisert for ingeniørflukt

Dersom grepene Telenor nå gjør fører til sterkere teknologifokus i organisasjonen, finnes det nok av dem som mener det er Telenor må endre fokus at ingeniørenes prestisje i Telenor styrkes i forhold til økonomenes.

– Vi synes selv kritikken til tider har vært noe unyansert. Selv om vi fra utsiden kritiseres for å være for mange økonomer, er vi fra bunnen av en kunnskaps- og ingeniørbedrift, slår Pål Kvalheim fast.

Lover ikke nyansettelser

Da Telenor outsourcet drift og vedlikehold av eget nett i 2006 (rundt 400 driftsingeniører ble virksomhetsoverført til underleverandøren Relacom), vakte det reaksjoner.

Da de samme ingeniørene, mange av dem seniorer, kort tid etterpå 300 mister jobben i dag på grunn av – Telenor misbruker sin markedsmakt fra den gamle arbeidsgiveren, vakte det – Telenor mister kritisk kunnskap

Og ikke minst har Kutter utviklingsavdelingen og Mindre til forskning i Telenor til fordel for partnerskap med andre , ført til at Telenor anklages for å ha forlatt rollen som teknologiflaggskip til fordel for en «blåruss»-organisasjon.

– Vil denne omorganiseringen gi flere teknologer i Telenor?

– Vi har i det siste rekruttert mange ingeniører i Asia og rekrutterer tungt spesielt innen it- og programvareutvikling. I forbindelse med pilotprosjektet Comoyo (ny tjenesteplattform, journ.anm.) har de nye medarbeiderne bakgrunn fra selskaper som Google, Microsoft og Opera. Men jeg kan ikke love nyansettelser i Norge som en direkte følge av dette, sier Kvalheim.