– Ifølge vår studie har ingeniørstudentene lavere grad av empati enn studenter fra andre programmer. Da man korrigerte resultatene ut i fra kjønn, var forskjellene mellom programmene mindre, men ingeniørstudenter hadde fortsatt lavest grad av empati, sier Chato Rasoal. Han er psykologiforsker ved Linkøping og har forsket på graden av empati hos studenter.
Rasoal har sammen med to andre forskere, Henrik Danielsson og Tomas Jungert, undersøkt 200 studenter fra seks utdanningsprogrammer.
Ingeniørstudentene kom hovedsaklig fra it- og fysikkstudier.
– Med korrigeringer for kjønn var forskjeller mellom it-studenter og andre nesten ikke merkbare. Mens studenter innenfor anvendt fysikk fortsatt skåret lavt. Det kan forklares med at it-studentene hadde gruppearbeid oftere enn fysikkstudentene. Gruppebasert læring har påvirket positivt på empati, kommunikasjon og samarbeid, sier Rasoal.
Trene opp empati
Forskere målte empati med en rekke spørsmål som viser graden av fantasi, evnen til å se ting fra andres perspektiv, bry seg om andre, men også uro og angst.
Rasoal sier at resultatene er tankevekkende, fordi det viser at ingeniørstudenter får færre muligheter til å forbedre sine empatiske evner i løpet av studiet.
– Medisin, sykepleie- og psykologistudenter får mulighet til å trene opp og praktisere egenskaper som empati, omsorg og evnen til å se ting fra andres perspektiv. Ingeniørstudenter har få fag som handler om de samme temaene.
Les også: Blir bedre ingeniører med real matte
Trenger kompetansen
Hans forslag er å legge til flere fag i ingeniørstudier som handler om mennesker.
– Jeg tror ingeniørstudenter kan ha kurs i grunnleggende kunnskaper om menneskers psyke. Samtidig kan man skreddersy kurs for ulike ingeniørprogrammer.
Rasoal sier at ingeniører ofte får ledende posisjoner i bedrifter og skal være i stand å lede mange mennesker.
– Det krever god kommunikasjonsevne. I dagens globale næringsliv kreves også interkulturell kompetanse og evne til å samarbeide med mennesker fra helt andre kulturer.
Les også: Ingeniørstudiet regnes som «billig»
Hjelper med Eksperter i Team
Nylig avtroppet leder for Tekna-studentene, Sigurd Vildåsen, er trygg på at mange ingeniørstudenter kan bli gode ledere.
– Ledelse er et sammensatt spørsmål. Jeg har uansett tro på at ingeniører kan gjøre en god jobb som for eksempel mellomledere fordi de har faglig innsikt, og de vet hva som må til for å få til verdiskaping i praksis, sier Vildåsen.
Han er glad for at studien viser gode resultater når det gjelder gruppearbeid og gruppebasert læring.
– Et eksempel på det er det obligatoriske emnet Eksperter i Team på NTNU, hvor studenter trenes i samhandling og kommunikasjon. Den type undervisning har en viktig funksjon, også i teknologiske og naturvitenskapelige utdanningsløp, sier Vildåsen.
Les også: I dette firmaet har alle ansatte aspergers
Enklere med relasjoner
Ifølge Endre Sjøvold ved Institutt for industriell økonomi på NTNU er empati vanskelig å definere i ulike situasjoner. Han kjenner ikke til studien, men er enig i at empati og gode relasjoner er viktig for en god leder.
– Jeg har selv jobbet som konsulent i mange år og har sett at der du ikke får relasjonene til å spille, blir det ingen god omstilling. Gode relasjoner fører til stor grad av empati både hos lederne og endringsagentene. Det er trist om våre ingeniører ikke mestrer det, da mange av dem kommer tidlig inn i lederposisjoner i virksomheter i rask utvikling, sier Sjøvold.
Tydelighet og rettferdighet er noen av de viktige lederegenskapene, ifølge Gunhild Sætren ved Psykologisk institutt ved NTNU.
– Jeg tror det viktigste er at lederen har evne til å se sine ansatte, få de ansatte til å føle seg respektert gjennom sin atferd og stille konkrete krav til atferd hos de ansatte. Det er ingen tvil om at empati er en viktig egenskap hos ledere, men hva er mer og mindre empatisk og hva er beste mengde empati i en lederstilling? Det har jeg ikke fasitsvaret på, sier hun.
Les også:
Her er Norges beste arbeidsplasser
