For Sverre Quale er ringen nå sluttet. Han forlater Avinor og begynner snart som ny administrerende direktør i Multiconsult.
Schizofren
Han er ennå ikke fortrolig med sin nye rolle som leder for mer enn 1100 ansatte, fortsatt omtaler han Multiconsult som "de". Kanskje ikke helt uten grunn, han er fortsatt administrerende direktør i Avinor og har lovet å bli der til en konstituert leder er på plass. Deretter følger en overgangsperiode.
Sannsynligvis blir det først fra januar at han må skifte visittkort. Med unntak av en kort karriere som forsker ved SINTEF/NTNU startet han sitt yrkesliv som rådgiver.
– Det er noe med slike overgangsperioder, man føler seg litt schizofren. Jeg gjør det altså.
Erfaren
Men den sinnslidelsen stikker ikke dypt.
– Jeg er 54 år og måtte tenke gjennom om jeg skulle bli i statlig virksomhet eller benytte muligheten til å bidra med noe jeg brenner for I i privat næringsliv.
Han brenner for å bruke ingeniørfagene innen infrastruktur og fornybar energi til å utvikle gode løsninger. Så har han en usvikelig tro på teknikk, og en ikke fullt så usvikelig tro på menneskers evne til å utvikle og bruke teknikken.
Han har ledet jernbanetilsynet og han var ansvarlig for å utvikle flyhavarikommisjonen til dagens Statens havarikommisjon for transport, som undersøker ulykker og alvorlige hendelser innen alle fire transportgrener.
Orientering
Som student på NTH brukte han mye tid på orientering.
– Jeg var høyt oppe i nordnorsk sammenheng. Det var et utrolig miljø på NTH som betydde mye for meg, men jeg fikk ikke mye ut av det rent karaktermessig. Det med kartforståelse ligger nok for ingeniører. Jeg har funnet ut at jeg har tidligere orienteringskolleger i Multiconsult.
I voksen alder har han flyttet mer av aktiviteten til sjøs.
– Brett tar mye av fritiden, både seilbrett, snøbrett og bølgesurfing, sommer og vinter. Jeg prøver hele tiden nye triks på brettet, det gir meg mye mer enn å gå i kø i Birkebeineren. Jeg er rastløs, jeg leser litt, men mesteparten av fritiden går med til lek og moro.
Samhandling
– Jeg har reflektert litt rundt dette med samhandling. Jeg har erfart at i større ulykker er det ikke teknologien som svikter. Det er enten menneskene som utvikler den eller menneskene som bruker den. En veldig forenklet måte å si det på er at 90 prosent av feilene skyldes menneskelig svikt. Etter at Tupoleven kræsjet på Svalbard (29.08.96, 141 personer omkom, red.anm.) brukte Havarikommisjonen mange år på å finne årsaken og det var en årsakskjede med 16 forskjellige elementer. Det var språkproblemer, det var GPS som ikke var oppdatert, det var prosedyrer som ikke ble fulgt. I ettertid kan jeg si at det var utrolig lærerikt og det viser at alt ender i det menneskelige.
– Jeg vet hva jeg går til, jeg har sittet på alle forskjellige sider av bordet i ulike roller gjennom årene. Jeg har vært tjenesteleverandør, jeg har vært kunde og jeg har representert myndighetene. Jeg har vært ingeniør og gjort kalkulasjoner, men jeg trives best med å være rundt å snakke med folk. Jeg tror jeg er havnet på rett hylle, jeg er nok bedre som leder enn som ingeniør.
Slutt på oljealderen
Quale vil forberede Multiconsult på at oljealderen tar slutt. Han er overbevist om at norsk teknologi utviklet gjennom fire tiår som oljenasjon, og nå gassnasjon har gitt løsninger og kompetanse som kan sikre en posisjon som ledende nasjon innen energileveranser også i fremtiden.
– Gass vil vare en stund, men på sikt vil feltene tømmes. Så har du klimautfordringen og et stort behov for å erstatte kull. Utviklingslandene har også behov for nye energiløsninger. Slik jeg ser det er det allerede et behov for nye former for fornybar energi, og det behovet vil bli større. Multiconsult har allerede begynt å legge en strategi for dette.
Forskning
For at dette skal lykkes er det behov for FoU. Quale etterlyser gunstige skatteregler og viser til at oljebransjen var begunstiget med mye forskning og en skattepolitikk som bidro til å fremme utvikling.
– Jeg håper at myndighetene nå kjenner sin besøkelsestid så vi slipper å gå til utlandet. Noe av oljefondet bør øremerkes forskning og utvikling innen fornybar energi. Vi har allerede en unik kompetanse innen havvind og det er også mye å hente innen vannkraft. Vi må få tilpasset skattereglene ved at det må være lønnsomt å sette av penger til forskning i stedet for å pløye dem tilbake til eieren som profitt.
– Du snakker om vann og vind, men vannkraften er vel stort sett utbygget her hjemme og vindturbiner reises i stor fart over store deler av verden?
– Vannkraft er så mangt, det er alle kreftene som ligger i vann i en eller annen form. Men det er behov for en avklaring innen vannkraft, man har ennå ikke sett en eller to løsninger som peker seg ut som vinnere. For vindkraft er jo basisteknologien der. Å ta det videre fra land til en ny æra med ny teknologi som gir bedre utnyttelse tror jeg er en stor mulighet.
Verden som marked
Den nye Multisjefen har allerede gjort seg tanker om at eksport etter hvert skal spille en større rolle for selskapet enn i dag.
– Jeg tror at det er store uutnyttete ressurser for vann og vind over store deler av verden. Multiconsult jobber ikke mye med sol, men på vann og vind har selskapet svært høy kompetanse. Det er et særlig stort potensial utenlands.
– Så utenlandssatsingen til Multiconsult vil øke under din ledelse?
Han nikker bekreftende.
– Vi eies jo en tredjedel av det internasjonale konsernet WSP. Det er en klar intensjon å trekke mer på de samarbeidsmulighetene som ligger der.
Mennesker i sentrum
Sverre Quale vil ha ingeniørene mer ut blant folk, og han vil at de skal se ut over faglig båstenkning.
– Et langt yrkesliv har lært meg at vi må tenke ut over det rent ingeniørfaglige. Vi må ikke være for båstenkende. Det er mennesker som bruker teknologi. Jeg ble litt oppgitt da jeg leste i avisene at årsaken til togulykken på Skotterud var at hjulet sviktet på toget som sporet av. Men da er det jo helt sentralt å vite hvorfor hjulet sviktet, det er helt sikkert en hel serie faktorer og alle sammen inkluderer mennesker.
– Vet du hva, da jeg begynte i Grøner på 80-tallet, var det fortsatt ingeniører som gikk med hvit frakk og som aldri var ute av huset. Oppdragene bare kom seilende og det var ikke behov for å tenke på kundene. Nå er det helt annerledes, heldigvis.
John Nyheim – som snart blir en viktig konkurrent for Quale – uttalte i et intervju med Teknisk Ukeblad at ingeniørene må få mer skitt under neglene. Quale erklærer seg enig.
– Ut fra egen erfaring er jeg blitt mer og mer bevisst på at dette med skitt under neglene, og være der ute hvor det skjer, er viktig. Jeg så det allerede i oljebransjen at praktisk erfaring er viktig allerede i tidligfase av et prosjekt.
Sverre Quale har tilbrakt et halvt år på Snorre-plattformen. Han bruker den som eksempel.
– Der har det vært mye ombygging, tilpasninger og justeringer for å få til brukervennlighet. Så mye at etter hvert stemte ikke dokumentasjonen. Der var det blant annet ventiler som var plassert så høyt at det ikke var mulig å nå dem.
På tvers
Bygg og anlegg er et viktig ben for Multiconsult, men byggenæringen er blant de minst FoU-intensive næringer vi har. Quale vil ha samarbeid, men BA-næringen er blant de mest oppsplittete næringer vi har. Han lar seg ikke bekymre av en næring som er så konservativ.
– Jeg tror nok jeg er både sosial og omgjengelig, men jeg lar meg ikke vippe av pinnen så lett. Nå kjenner jeg ikke verken Multiconsult eller BA-næringen godt nok, men tanken er å få til mer helhetlig tenkning og at vi kan få til samarbeide på tvers.
Helt ukjent med byggenæringen er han likevel ikke.
– For hele terminal II på Gardermoen er det benyttet BIM. De fleste andre bransjer har vært der en stund, nå må byggenæringen komme etter. Om noen år tror jeg det vil gi store gevinster.
Vil pleie NTNU
Multiconsult har gjennom år sponset NTNU, først og fremst gjennom en professor II-stilling, men også på andre måter. Ledelsen ved NTNU behøver ikke bekymre seg over hva den nye lederen måtte finne på.
– Nei, det behøver de ikke. Det er veldig bra at privat næringsliv betaler noe tilbake blant annet i form av professor II stillinger. Det ligger i luften at kontakten mellom NTNU og SINTEF på den ene siden og næringslivet på den andre siden må pleies og styrkes. Men vi må ikke bare bli opphengt i NTNU, jeg mener at samarbeid med utenlandske universiteter også er viktig.
Samarbeid
– Hva er det viktigste du har fått til i Avinor?
– Det aller viktigste var nok å få trafikken til å gå normalt og å gjenskape tilliten. Da jeg begynte var det mistillit mellom ansatte og ledelse. På omtrent alle viktige styrebeslutninger stemte de ansatte mot. Det var splittelse på alle sentrale spørsmål. Det er viktig å sette seg sammen og få til gode beslutningsprosesser, det klarte vi. I 2009 og 2010 har vi levert de beste resultatene innen punktlighet og vi har rekordlavt sykefravær. SAS markedsfører seg som verdens mest punktlige flyselskap. Vi jobber sammen med dem og ligger i tet internasjonalt, det var vi ikke i 2006.
