Rådgivende ingeniørbedrifter i Norge må skjerpe kompetansen og innovasjonsevnen. Kritikken kommer fra egne rekker.
– Ja, det er vi nødt til, ellers kan andre overta rådgiverrollen, sier Erik Rigstad, sivilingeniør hos Cowi.
Med seg i kritikken mot egen næring har han Bente Dingen, ingeniør i maskinteknikk hos Lundin og Lars Pettersvold, sivilingeniør byggeteknikk hos Multiconsult.
Les også:
Slik er det ferdige Statoil-bygget
Konservative
De tre har sammen utarbeidet studien «Scenariobasert teknologi- og strategiutvikling for byggenæringen mot 2020», og som en del av et masterstudium i strategisk ledelse ved Handelshøyskolen BI.
Arbeidet ble en vekker for de tre, og det er en kraftig salve de tre fyrer av mot egen bransje.
– Rådgiverne har en tendens til å være for konservative. Vi må ta grep og gjøre noe, sier Dingen.
Hun får full støtte av både Pettersvold og Rigstad. De sier at ingeniørenes konservative holdning og trang til å henge seg opp i detaljer for tidlig, hemmer evnen og muligheten til å bidra der det monner.
– Det hindrer utvikling. For at rådgivende ingeniører skal kunne tilføre merverdi i tidlig fase i et prosjekt, må vi evne å tenke mer konseptuelt, vise større tverrfaglig forståelse og være mer innovative. Vi må til enhver tid søke å bruke ny og forbedret kunnskap, sier Pettersvold.
Les også:
Stadionet følger med når bakken flytter seg to meter
Førerrollen er naturlig
De mener det er naturlig for rådgiverne å sette seg i førersetet for innovasjon og utvikling i byggenæringen.
For å nå klimamålene som er satt i Norge må det skje en utvikling for å få ned energibruken og redusere klimautslippene fra bygg.
.png){kind=logo}
– Det blir stadig mer teknologi i bygg. Arkitektene kan ikke ta den rollen alene i prosjektenes tidligste faser. Den må vi ta, blant annet ved å samarbeide tettere med flere aktører, og søke mer kontakt med universiteter og forskningsinstitusjoner, sier Rigstad.
I dag kan noe av mangelen på innovasjon føres tilbake til at også kundene er konservative og i liten grad spør etter innovative og lønnsomme teknologier.
– Livsløpskostnader og livsløpsanalyser blir viktigere fremover. Dette innebærer blant annet et økende behov for informasjon om kostnader og reduksjonspotensial for de ulike teknologiene. Med en slik innfallsvinkel vil det bli lettere å overbevise kunden om at det i det lange løp ikke nødvendigvis er billigst å satse på de kjente og rimelige løsningene, sier Dingen.
Les også:
Svakere rolle i Norge
De tre ingeniørene mener rådgiverne har en svakere rolle i Norge enn i det øvrige Europa.
– Ja, vi ser at rådgivende ingeniører i andre land ofte har et større ansvar for konseptuelle valg. Slik bør det bli i Norge også, og det forutsetter blant annet tettere bånd mellom arkitektene og rådgiverne, sier Rigstad.
Bente Dingen mener dagens rådgivere i større grad bør bygge strategisk kompetanse på grønne og klimavennlige teknologier for å møte en økende etterspørsel.
Viktig mot 2020 blir å forsterke kompetanse på områder som økonomi, sensornettverk og energistyring.
– Og det er ikke tilstrekkelig med holdningsendring hos bedriftene. For å oppnå målene om klimakutt i 2020 bør byggenæringen utvikle tettere bånd mot universitetene, og involvere seg mer i forskning og utvikling, sier Pettersvold.
Les også:
Sivilingeniør-studentene får i snitt 1,67 jobbtilbud
Her plukkes de beste it-hodene
Fikk designe skip i sommerpraksis
