Statistisk sentralbyrås ferske tall for lønnsutviklingen i byggenæringen er interessant lesning.
Fikk mer
Heltidsansatte i såkalte høgskoleyrker, altså ingeniører og teknikere, i "bygge- og anleggsvirksomhet" fikk 3,0 prosent høyere månedslønn fra 1. oktober 2010 til 1. oktober 2011.
Til sammenlikning steg månedslønna til akademikere, noe som i hovedsak vil si sivilingeniører, med 2,8 prosent i samme periode.
Gruppa med inntil 3-årig høgskoleutdanning fikk altså mer enn kollegene med 5-årig mastergrad - i denne næringen.
Tallene gjelder månedslønn eksklusiv overtidsbetaling.
Over snittet
Sivilingeniørene tjener like fullt mer enn ingeniørene. Brutto månedslønn for siv.-ing.-ene var 52.200 kroner. Samme beløp for teknikere og ingeniører var 44.400 kroner.
Dette er over gjennomsnittslønna i byggenæringen. Den er nemlig på 36.100 kroner per måned.
Den gjennomsnittlige lønnsveksten for bygg- og anleggsnæringen som helhet var på 3,1 prosent.
Veksten var altså lavere for teknikere, ingeniører og sivilingeniører enn for næringen sett under ett.
Utdanning har lite å si for lønna
Forskjeller
Statistikken viser at håndverkerne, som er den største yrkesgruppen i byggenæringen, hadde høyere lønnsvekst enn teknologene.
For håndverkerne økte månedslønna i snitt med 3,1 prosent.
Blant håndverkerne var det malerne som hadde størst grunn til å glede seg over utviklingen. I snitt økte deres lønn med 4,5 prosent. Murerne kunne glede seg over en lønnsvekst på 4,2 prosent.
Elektrikere fikk derimot bare 2,1 prosent høyere lønn i perioden. Tømrere og snekkere måtte nøye seg med 2,6 prosent.
.png){kind=logo}
Moderat
Ledere i bygg- og anleggsnæringen kan notere enn gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,5 prosent.
Det er høyest blant yrkesgruppene som er representert, men det var likevel ikke snakk om noen lønnsfest for lederne i næringen.
4,5 prosent er ikke langt unna snittet for hele arbeidsstokken, som sannsynligvis ender på 4,0 prosent i 2011.
