.jpg){kind=small}
Glem forestillingen om Kina som lavkostland.
Ingeniører med spesialistkompetanse og lederansvar i vekstområder som Beijing og Shanghai tjener dobbelt så mye som deres kolleger i København.
Dette kommer frem i en analyse som investeringsbyrået Copenhagen Capacity har bestilt fra analysebyrået fDi Benchmark, skriver danske Ingeniøren.
I 2009 var danske ingeniører Norske ingeniører nær lønnstoppen . Norge lå da på en tredjeplass. Norske ingeniørlønninger er nå grovt sett på linje med danske, ifølge Nito.
Les også: India tar tilbake ingeniørene
Større lønnsforskjeller
Ivar H. Kristensen, generalsekretær i Tekna, mener undersøkelsen viser at man er villig til å betale for kompetent arbeidskraft i Kina.
Han mener funnene også er relevante for Norge, siden lønnsstrukturen for ingeniører i Norge og Danmark er relativt lik.
– Lønnsforskjellene mellom begynner og senior i Kina er mye større enn i Danmark, og for den saks skyld Norge, sier Kristensen til Teknisk Ukeblad.
– Vi går rundt og tror at ingeniørlønninger i Norge er så høye at de priser seg ut av markedet. Dette viser at den antakelsen er noe mer nyansert, sier Kristensen.
Les også: Dataingeniørene er for dyre
Han henviser til undersøkelser som viser at akademisk arbeidskraft generelt er relativt billig i Norge.
Tekna-lederen mener funnene også sier mye om utviklingen i Kina:
– Dersom vi ser på Kina som et utviklingsland, så er det feil. Disse funnene viser at Kina er på vei, sier Kristensen.
Les også:
Vil ha flere ingeniører – for å holde lønna nede
Ingeniørstudiet regnes som «billig»
Like dyre som danske ingeniører
En sjefingeniør inkasserer over 323 000 euro årlig dersom vedkommende jobber i Shanghai, mens tilsvarende lønning er på rundt 128 000 euro årlig, dersom arbeidsplassen ligger i København, viser undersøkelsen.
.png){kind=logo}
– Kinesiske ingeniører med fire-fem års erfaring kan nå være like dyre som danske ingeniører. Årsaken er delvis at Kina først for alvor begynte å utdanne ingeniører for ti år siden. Det betyr at det kun er få ingeniører med lang erfaring, som får lønnspresset på denne gruppen til å øke voldsomt, forklarer Claus Lønborg, direktør i Copenhagen Capacity til Ingeniøren.
En ingeniør med rundt tre års arbeidserfaring og som ikke har lederansvar, tjener imidlertid bedre i Danmark enn i Kina, ifølge undersøkelsen.
Les også:
Her lønner utdanningen seg mest
Høy utdanning lønner seg ikke alltid
Ikke overrasket
Leder for BIs MBA-program i Kina, Jan Ketil Arnulf, er ikke overrasket over tallene.
– Vi har lenge sett at ettertraktet arbeidskraft i Kina har stigende verdi, sier Arnulf, førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.
Tiden er forbi for å se på Kina som et lavkostland. Land som Indonesia, Romania, Ukraina og Spania er i større grad lavkostland enn Kina, ifølge forskeren.
Han mener årsaken til den kinesiske lønnsveksten er den generelle veksten i kinesisk økonomi.
Selskaper velger ikke bare å legge produksjonen til Kina på grunn av kostnader, det er også et spørsmål om volum. Altså hvor mange ingeniører som er tilgjengelige på arbeidsmarkedet.
– Skal du produsere for eksempel iPhone, så trenger du svært mange ingeniører til å overvåke og kvalitetssikre denne prosessen. Det er omtrent bare i Kina du kan få tak i et stort antall ingeniører, forteller Arnulf.
Les også: Sivilingeniør-studentene får i snitt 1,67 jobbtilbud
Ambisiøse kinesere
Nito-president Marit Stykket er heller ikke overrasket. Hun var i vår i Shanghai sammen med med Sveriges Ingeniører og den danske ingeniørorganisasjonen IDA.
– Da vi møtte kinesiske ingeniører under våre besøk til nordiske ingeniørvirksomheter i Shanghai-området, slo det oss at de i likhet med ingeniører flest, var ambisiøse, forteller Stykket.
– I Kina skifter ingeniørene hyppig jobb, de er karrierister, de er klar over egen markedsverdi og stiller høye krav. Dette gjelder både lønn og andre goder. I de siste årene har lønningene i vestlige virksomheter økt med i snitt 10-20 prosent årlig. I tillegg ble vi fortalt at ingeniørene forventer opprykk på karrierestigen om lag annet hvert år, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Nordiske virksomheter flytter ikke lenger til Shanghai på grunn av billigere produksjon. Nå er det nærhet til råvarer og asiatiske markeder som lokker, ifølge Nito-presidenten.
Les også: Dette studiet gir ingeniørlønn etter to år
Multinasjonale selskaper drar opp
Først og fremst er det de multinasjonale selskapene som har dratt opp lønningene, ifølge Kjeld Erik Brødsgaard, professor på Asia Research Center ved Handelshøyskolen i København.
– Det er ingen tvil om at lønnsnivået stiger kraftig. Når det gjelder ingeniører med helt spesielle og ettertraktede kvaliteter, må virksomhetene betale, spesielt vestlige selskaper. Betaler man ikke ordentlig, forsvinner de til konkurrenter, forteller Brødsgaard, som har vært gjesteprofessor ved Universitetet i Beijing.
Les hele undersøkelsen her.
Les også:
Slik beholder du ingeniører fra utlandet
Tror sammenslåing kan løse ingeniørmangel
Dette er toppstudentenes utstillingsvindu
