Fagforeningen Nitos medlemmer i privat sektor hadde fra 2013 til 2014 en gjennomsnittlig lønnnsvekst på 2,9 prosent. Det er langt lavere enn foregående år, og det laveste nivået etter finanskrisen.
Likevel er lønnsveksten for ingeniørene i Nito sterkere enn den sivilingeniørene i Tekna kan vise til.
Lønnstatistikken for 2014 for Tekna-medlemmer i privat sektor viser at de kun har hatt en lønnsvekst på 2,6 prosent.
Ingeniører har dermed en lønnsvekst på 0,3 prosentpoeng mer enn sivilingeniørene.
Les også: Arbeidsledigheten for ingeniører økte mest av alle i 2014
Høyere vekst i flere år
At årets lønnsvekst er høyere for ingeniører enn sivilingeniører er ikke et engangstilfelle.
Nito-medlemmer har hatt en høyere lønnsvekst enn Tekna-medlemmer de siste fire årene.
Siivilingeniørene har likevel fremdeles en høyere snittlønn enn ingeniørene, og lønnsveksten i kroner er også høyere for teknologene med mastergrad.
Lønnsveksten for Tekna-medlemmer i næringslivet i år er i snitt 20.526 kroner. I snitt tjener de 797.473 kroner.
Gjennomsnittlig månedslønn for Nito-medlemmer var per 1. oktober 2014 54.018 kroner. Det gir en gjennomsnittlig lønnsøkning fra året før på 1523 kroner i måneden.
Omregnet til årslønn (månedslønn x12) var snittet i fjor 648.216 kroner, mens den gjennomsnittlige årlige lønnsveksten er på 18.276 kroner.
Les også: Så mye tjener nyutdannede sivilingeniører nå
– Større behov for ingeniører
Nito’s forhandlingsleder for privat sektor, Tom Helmer Christoffersen, har også lagt merke til at lønnsveksten for ingeniører er høyere enn den for sivilingeniører. Helt sikker på årsaken er han ikke, men han har et par teorier.
– Det er ikke så lett å si hva det skyldes, men for noen år siden hadde Tekna-medlemmene en del høyere vekst enn Nito. Det kan være at det er snakk om en markedstilpasning av lønnsnivået, sier han til Teknisk Ukeblad.
En annen faktor han peker på er hva slags behov for arbeidskraft som har vært de siste årene.
– Vi har hatt en mangel på ingeniører de siste årene, og etterspørselen etter vanlige ingeniører har muligens vært høyere enn sivilingeniører. Det kan også ha gitt Nito høyere lønnsvekst, forklarer Christoffersen.
Les også: Ikke siden finanskrisen har lønnsveksten for sivilingeniørene vært like lav
Svakeste siden finanskrisen
Nito-medlemmene hadde altså en lønnsvekst på 2,9 prosent i 2014. Til sammenligning var lønnsveksten i 2013 på 4,5 prosent. Gjennomsnittlig lønnsvekst de siste fem årene er på 4,1 prosent.
Vi må tilbake til 2009, da virkningene av finanskrisen viste igjen på lønnsstatistikken, for å finne lavere vekst. Den var da på 2,5 prosent for ingeniører.
Forhandlingslederen legger ikke skjul på at han hadde en forventning om at lønnsveksten i 2014 skulle være høyere enn den ble. Han forklarer at de i mars måned hvert år legger opp en prognose for hvor de mener lønnsveksten bør ligge.
– I mars i fjor så vi tegn til at det kom til å bli andre tider enn året før, da vi hadde en vekst på 4,5 prosent. Derfor satte vi prognosen ned på 3-tallet. Så har det skjedd mye i løpet av året, som har drevet veksten enda lavere enn vi hadde forutsett, sier han.
Les også: Statnett har 32 nyansatte over 50 år
Nedgang i olje og gass
Og det er nedgangen i oljebransjen som får skylden. Kutt i investeringer, utsettelser i prosjekter og lavere oljepris er hovedårsaken til den laveste lønnsveksten siden finanskrisen.
– Det er oljeindustrien som i mange år har vært lønnsledende i industrien, og det er ingen tvil om at det er situasjonen her vi ser i lønnsstatistikken, utdyper Christoffersen.
Han påpeker at det likevel er store variasjoner i årets oppgjør.
– Oppgjørene varierer fra nesten ingenting til opp til nærmere seks prosent. Det gjenspeiler at noen gjør det bra, andre gjør det dårlig, sier forhandlingslederen.
Les også: – Ingeniørledigheten vil bare øke framover
– Vil tas opp igjen
Christoffersen tror ikke på særlig bedring for det kommende året.
– Vi ser nok at året i år også vil bli vanskelig. Det er mange faktorer som påvirker markedet i ulike retninger, og vi har sett en viss økning i arbeidsledighet blant ingeniører, både i Statistisk sentralbyrå sine tall og i Nitos egne medlemslister, sier han.
Han påpeker likevel at selv om økningen i arbeidsledige prosentvis er stor, så var utgangspunktet nesten null, noe som gjør at det ikke er snakk om en stor gruppe ingeniører som nå står uten arbeid.
– Og over litt tid, etter neste år, så er det sannsynlig at markedet vil tas opp igjen. Behovet for ingeniørarbeidskraft vil være høyt framover også, konstaterer forhandlingslederen.
Les også: Øystein (50) har CV få kan matche - blir ikke invitert på intervju
Lav lønnsvekst i oljebransjen
Statistisk sentralbyrås oversikt over lønnsveksten i 2014 for hele landet er ikke klar ennå, og kommer først i mars. Tallene for noen sektorer er likevel publisert.
Ansatte i oljebransjen har kun hatt en gjennomsnittlig lønnsvekst på 2,4 prosent.
Teknas medlemmer i oljebransjen hadde høyere lønnsvekst enn den gjennomsnittlige arbeidstaker, på 2,8 prosent. Nito har ikke opplyst lønnsstatistikk fordelt på bransje i sin undersøkelse.
Til sammenligning hadde helsesektoren en lønnsvekst på 3,4 prosent, og ansatte i varehandel en vekst på 2,6 prosent.
Les også:
Dataingeniøren jaktet rent vann i sju år - nå finnes det i butikken
På tre uker skulle norske gründere erobre Singapore. Slik gikk det
