Det må rekrutteres 1840 ingeniører i året til statlige stillinger i årene fremover, viste en rapport som ble offentliggjort mandag.
Les mer: Trenger 1800 ingeniører i året
Betaler dyrt

Det gir et unødvendig stort pengeforbruk fordi man da må hyre inn dyre konsulenter i stedet, hevder NITO.
– Mangelen på rekruttering av ingeniører til stat og kommune fører til at skattebetalerne betaler dyrt for en tjeneste etatene selv burde ha i hus, sier Marit Stykket, president i NITO.
Hun sier at NITO ikke er mot at offentlige instanser bruker konsulenter, men at det bør jobbes mer for å opprette interkommunale samarbeid innenfor kompetanseområder som små kommuner ikke har ressurser til å ha alene.
Milliard
Det skal være snakk om konsulenttjenester for flere hundre millioner kroner årlig, ifølge Siw Tyldum, leder for NITOs forhandlingsutvalg for statlig sektor.
– I de mest ekstreme årene leide vi inn for over 1 milliard kroner per år, hovedsakelig til å planlegge og prosjektere veganlegg. Det er grunn til å tro at dette gjelder flere etater. Når vi kjenner prisnivået på det private konsulentmarkedet kontra tilsatte i staten så sier det seg selv at man betaler unødvendig dyrt for å få gjort jobben, sier hun.
Lav lønn
Et annet problem er at konsulentene tar med seg kompetansen når de går, mener Tyldum.
– Ingeniørmangelen i offentlig sektor skyldes blant annet at lønnsnivået er for lavt. Differansen mellom offentlig og privat ansatte ingeniører har blitt for stor. Dessuten er det ikke sånn at en ansettelse i offentlig etater oppleves som trygge arbeidsplasser. Stadige omstillinger og lav bemanning gjør at ingeniørene opplever stor arbeidsbelastning, sier Marit Stykket.