India kan også bli et av de fem landene i verden som bruker mest penger på forskning og utvikling, ifølge rapporten Higher Education in India: Vision 2030.
India-eksperten Rina Sunder påpeker at gjennomsnittsalderen i India er 25 år. Og hele 70 prosent av befolkningen er under 35 år.
Sunder driver selskapet Entering India, som gir hjelp til norske bedrifter med å etablere seg i India.
– Indias unge befolkning er en ressurs for landet, samtidig som det er mange utfordringer forbundet med en så stor mengde mennesker som skal gå på skole, utdanne seg og kjempe om de samme jobbene, sier Sunder, som også er tilknyttet Oslo Handelskammer.
Les også: Slik gjør du deg attraktiv på LinkedIn
Velger Asia fremofor Europa
På spørsmål om hvordan Norge kan lykkes med å rekruttere talenter fra India til Norge, sier Sunder at det ikke er gitt at den fremste kompetansen velger Norge.
– Europa, inkludert Norge, er i ferd med å forvitre som industrielt tyngdepunkt til fordel for særlig Asia. Kompetansen følger etter. Voksende markeder som Kina og India drar nå til seg stadig mer av den internasjonale kompetansen, og denne trenden vil bare forsterkes i årene fremover.
Hennes forslag til at Norge blir mer synlig på de internasjonale arenaene og at flere vil jobbe i Norge er å redusere strukturelle barrierer.
- Minst mulig byråkratiske hindre for visum og oppholdstillatelse
- Mulighet til å gjøre karriere
- Enkelt å få familien til landet
- Jobbmulighet for ektefelle
- Internasjonalt skoletilbud til unge med barn
- Norsk språkkurs
Les også: Her er inderen som skal redde nettbanken
Ikke nok skoler
Spådommene i rapporten kan bli oppfylt hvis landets regjering gjennomfører en rekke endringer i utdanningssystemet de neste årene.
Noen av problemstillingene dreier seg om rettferdig tilgang på utdanning, utdatert pedagogikk, fakultetsmangel og mangel på samarbeid mellom industri, forskning og akademia.
Indiske myndigheter satser på høyere utdanning og forskning, men det er likevel behov for flere utdanningsinstitusjoner.
Sunder sier at utdanningssektoren er i vekst og har gjennomgått flere reformer de siste årene.
– Tilgangen til utdanning og arbeidsmarked kommer til å være preget av hard konkurranse, og bare de beste vil få sjansen. En konsekvens av en slik realitet er at de fleste indiske barn tidlig blir indoktrinert med at studier er nøkkelen til en sikker fremtid, og det eneste som kan få dem ut av fattigdommen.
Les også: Ingeniører i Kina tjener dobbelt så mye som kolleger i Norden
Inderne kommer
Nylig ble det kjent at det indiske selskapet HCL har vunnet en storkontrakt om drift med DNB-banken, mens 300 årsverk går tapt i Evry.
Flere norske selskaper, blant annet Statoil, har jobbet med HCL. Det er et av mange eksempler på at norske selskaper velger å samarbeide med indiske IKT-bedrifter.
Tarje Bjørgum, rådgiver i bedriftsforeningen Abelia, skriver i en kronikk på Digi.no at hvis norske IKT-bedrifter skal overleve i en stadig tøffere global konkurranse må de til enhver tid ha tilgang på den beste kompetansen.
– Vi må satse langt sterkere på læring i de 40 årene vi står i jobb. Vi har til nå satset nesten alle ressurser på de 17 årene vi tilbringer i utdanningssystemet. Medarbeidere med høy kompetanse som stadig videreutvikles er en forutsetning for å sikre at Norge henger med, hvis ikke sluttpakker skal bli normalen for 40-45-åringer, ifølge kronikken.
Evry: – Et stort, gammelt selskap understyrt av teknokrater
Mer videreutdanning til arbeidstakere
Bjørgum sier til Teknisk Ukeblad at vi ikke kan møte økt internasjonal konkurranse med lavere lønn og press på arbeidstakernes rettigheter.
– Vi må i stedet produsere varer og tjenester med høye krav til kompetanse, som andre land ikke så lett kan kopiere. Da må vi bli best i verden på læring i arbeidslivet. Abelia ønsker en kompetansepolitikk for læringsøkonomien.
Deres gjennomgang av tilgjengelige virkemidler for innovasjon er manglende.
– Enten satses det på voksenopplæring i form av basisferdigheter som lesing, skriving, regning, eller – på den motsatte enden av skalaen – på virkemidler rettet mot forskning og utvikling. Det store mellomsjiktet, kompetanseutvikling i arbeidslivet og en viktig forutsetning for innovasjon, er i liten grad adressert, sier Bjørgum.
Et av forslagene for å løse det er flere bedriftsmasterprogrammer og nærings-phd, i tillegg kan det være en fordel med KompetanseFUNN-ordning etter modell av SkatteFUNN for å stimulere bedriftene til økt kompetanseutvikling.
Les også:
Arbeidsledige finske ingeniører vil til Norge
