Energirådgiver Svein Roar Brunborg har foreslått at kraftselskapene skal måtte betale penger til strømkundene hvis magasinene går tomme. Det vil være en parallell til den såkalte KILE-kostnaden (kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi) som nettselskapene må ut med hvis de ikke får levert strøm på grunn av feil i nettet.
Høyres Siri A. Meling, som sitter i Stortingets energi- og miljøkomité, synes ikke forslaget er noen god idé.
– Å innføre en parallell til KILE-kostnad hvis et kraftselskap ikke er i stand til å levere strøm, vil nok være et tilbakeskritt når det gjelder energiloven, sier Meling.
Les også: – Straff kraftselskapene for tomme magasiner
Forsyningsplikt
Hun viser til at hvert enkelt kraftselskap tidligere hadde forsyningsplikt i sitt område, men at denne ble fjernet da energiloven kom i 1991. Meling mener insentivene kraftselskapene har for å ikke havne i en situasjon med tomme kraftmagasiner, er gode nok.
– Kraftleverandørene lever av å selge strøm, og det er avhengig av å ha troverdighet i markedet. Da går jeg ut fra at de gjør sitt ytterste for å balansere sin produksjon i forhold til nedbør, temperatur og markedsanalyser, sier Meling.
Hun mener at man ikke uten videre kan overføre prinsippet om KILE-kostnader fra nettet til kraftproduksjonen.
– Nettselskapene er i en monopolsituasjon. Der virker ikke vanlige markedskrefter. Uansett om de gjør en god eller dårlig jobb, er forbrukerne avhengige av nettleverandøren. Det blir helt feil å automatisk sammenligne produksjon og nett, sier Meling.
Les også:
– Ødelegger dynamikken
Hun viser også til at situasjonen med to så kalde vintre og nedbørfattige år, er svært uvanlig.
– Dette er ikke en normalsituasjon. Å gjøre forhastede tiltak som kan ødelegge dynamikken i markedet, tror jeg vi skal være litt forsiktige med, sier Meling, og påpeker at været de siste dagene både har blitt varmere og våtere.
Les også: – Tomme magasiner en fallitterklæring
Dyrere strøm
Hun tror konsekvensene av å innføre en parallell til KILE-kostnaden vil være negativ for strømkundene.
– Sannsynligvis ville det betydd at vi får en høyere strømpris på et litt tidligere tidspunkt fordi selskapene holder tilbake vann av frykt for å komme en posisjon hvis de må ut med en ekstrakostnad, sier Meling.
– Vi kan komme i en situasjon hvor det går vann til spille som vi ikke får brukt til energiproduksjon. Da risikerer vi tap for forbrukerne og industrien, som må betale mer. I tillegg vil kommunene og de som eier kraftverkene tape inntekter, sier Meling.
Les også: – Energisertifikater kan hindre nedtapping
Flere kraftkabler
For å hindre at magasinene går tomme, mener hun isteden at det bør bygges flere kraftkabler til utlandet, slik at det kan importeres mer kraft når Norge er i en underskuddssituasjon. Dessuten vil Høyre at det bygges mer energiproduksjon som ikke er avhengig av nedbør, for eksempel gasskraft og fjernvarme.
I tillegg ønsker hun en raskere saksbehandling av nye småkraftprosjekter.
Les også: – Oppmuntres til å bunnskrape kraftmagasinene
God liberalisering
Hun mener at Norge har vært tjent med liberaliseringen av kraftmarkedet som energiloven førte med seg.
– Det at vi har et åpent marked i Norden gjør at vi er mindre sårbare fordi vi får tilgang til et større marked og mer differensiert produksjon. Samtidig trenger kraftprodusentene et marked å eksportere til i perioder med overskudd, sier Meling.
Hun har forståelse for at den kraftkrevende industrien ønsker lavest mulig strømpris.
– Men på lang sikt er jo også industrien tjent med god forsyningssikkerhet og et konkurransedyktig prisbilde. Og det har vi jo, selv om ordningen med myndighetsbestemt pris på kraftkontrakter til industrien er faset ut, sier Meling.
