Enten du er liten eller stor, krever energimyndighetene de samme 30.000 kronene for å vurdere om du som kraftprodusent skal få bli en del av den nye støtteordningen med elsertifikater for fornybar energi.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan kreve inn 15 millioner kroner dersom det godkjenner 500 anlegg i løpet av sertifikatsperioden.
Les også: – Doktoringeniører bør få slettet studielånet
– Synd og uheldig
Småkraftforeninga reagerer på at det ikke er lagt opp til noen differensiering av gebyret.
Interesseforeningen peker på at et anlegg på 60 kW vil måtte bruke hele det første året på å dekke inn gebyret dersom sertifikatprisen blir på 15 øre.
– For de aller minste anleggene, spesielt under overgangsordningen kan dette bli en terskel som viser seg for høy. Spesielt med lave priser og stor usikkerhet vil dette spille inn. Det er synd og uheldig, mener daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga.
Borten Moe vil ikke velge side
– Høyt gebyr
Ifølge søknadsskjemaet for godkjenning av sertifikatberettigede anlegg, er gebyret «for dekning av NVEs kostnader til saksbehandling og tilsyn».
– At NVE får dekket sine utgifter med å behandle søknader framstår som naturlig, sier Glette.
– Likevel er det vanskelig å forstå hva som er grunnlaget for beregningen av et så høyt gebyr.
Les også:
– 100 timers arbeid
Foreningen har regnet seg frem til at gebyret på 30.000 kroner for hvert anlegg vil kunne dekke nærmere 100 timers arbeid for en saksbehandler med lønnstrinn 50.
Småkraftforeninga vil be NVE begrunne hvilke utgifter direktoratet har lagt som grunnlag for beregningen av gebyret, og om det er mulig å vurdere en differensiert modell, slik at det ikke blir et hinder for små anlegg med begrenset kontantflyt.
Direktoratet for Naturforvaltning:
Vil ha større vannkraftverk
Småkraftforeninga:
– Myndighetene må avklare egen politikk
Politikerne bestemmer
NVE viser til at Stortinget og politikerne har bestemt at ordningen skal gebyrfinansieres, og at dette skal kreves inn fra kraftprodusentene.
– Det er altså ikke bare utgifter til selve godkjenningen, men drift av ordningen. For eksempel utgifter til alt fra samarbeidet med Energimyndigheten i Sverige og Statnett, til oppfølging av de elsertifikatpliktige aktørene, sier pressekontakt Arne Søiland i NVE.
Les også: NVE varsler ny konsesjonskø
– Like mye arbeid
– Har dere vurdert om de små aktørene skal betale mindre enn de store?
Han påpeker at en utvidelse av et lite kraftverk ofte er mer tidkrevende enn godkjenningen av et nytt.
– Hvor mye tid det tar, avhenger blant annet av hvor god dokumentasjonen er. I noen tilfeller må vi også dra ut til anlegget som skal godkjennes, sier Søiland.
Borten Moe: Åpner for mer småkraft-delegering
– Positivt for de små
– Er NVE bekymret for at gebyret skal presse de minste aktørene ut av markedet?
– Det er riktig at dersom man produserer lite strøm, vil det ta lenger tid å betale gebyret. Utgangspunktet er at de aller fleste produsentene vil tjene på elsertifikatordning, og at dette er en positiv ordning også for de små.
Konsesjonskø: – Dette vanner ut fornybarsatsingen
– Glad for hver kilowattime
Målet for den felles norsksvenske sertifikatordningen er å øke fornybarproduksjonen med 26,4 TWh. Noen har vært bekymret for at svenskene kaprer en større andel av produksjonen enn Norge dersom saksbehandlingskøen blir for lang her til lands.
– Er det et ønske fra NVE at aktørene er størst mulig, slik at det får mest mulig kraft igjen for saksbehandlingstiden, nå når godkjenningskøen er lang?
– Vi får dekket våre kostnader, og er glade for hver kilowattime, enten det er fra et stort eller lite anlegg. Ordningen skal også være teknologinøytral. Det er ikke opp til elsertifikatordningen å bestemme om vi skal ha små eller store anlegg i Norge.
Les også:
