Fire it-selskaper er med i sluttspurten av anbudsrunden om å bygge den omfattende portalløsningen Barents Watch: Cap Gemini, Kongsberg Spacetech, Logica og Saab Technologies Norway ønsker alle å sikre seg kontrakten med Kystverket, som har prosjektansvaret.
Åpen og lukket
Beslutningen blir tatt tidlig i sommer, og det betyr starten på utviklingen av en to-delt portalløsning:
En åpen del for allmennheten og en lukket del for «blålys-etatene» langs kysten. Hver del har en anslått kostnad på 25 millioner kroner.
Den lukkede portalen blir et system hvor Kystvakten, Hovedredningssentralen og andre offentlige etater med et operativt ansvar til havs kan samkjøre informasjon for overvåking av skipstrafikk, eller bidra til et felles bilde av en krisesituasjon.
Den åpne portalen skal være tilgjengelig på internett for alle og gir gratis informasjon og webbaserte tjenester fra partene som deltar i samarbeidet. Den åpne og den lukkede delen vil bygge på samme infrastruktur
Søkemotor
Arbeidet med portalen starter fra «scratch».
– Vi snakker ikke om en månelanding, men vi må få til god integrasjon av de ulike dataleveransene. Og løsningen må være brukervennlig, med blant annet en god søkemotor og tiltalende design for at den skal bli brukt, sier prosjektleder Frode Kjersem til Teknisk Ukeblad.
Ingeniøren har permisjon fra stillingen som regiondirektør for Kystverket i Troms og Finnmark.
Offentlig gjenbruk
Nye offentlige it-prosjekter skal i utgangspunktet ta i bruk eksisterende løsninger for ikke å bruke penger på å finne opp hjulet flere ganger.
Prosjektet Barents Watch drives fra Tromsø, som også er hovedkvarteret til en lignende portal, Arctic Web .
Her har oljeselskapene gått sammen med blant andre miljøvernmyndigheter og Meteorologisk Institutt om å samle data i én portal.
Stavangerselskapet Kadme har utviklet teknologien bak, der søkemotoren Whereoil er et sentralt element.
Det gir en samlet oversikt over blant annet skipstrafikk, leteområder, verneområder og værforhold.
Les mer: Samler datafangsten
Kystverket med på begge
Portalen er åpen for alle, og Kystverket bidrar selv med data om skipstrafikk. Likevel er det ikke aktuelt å bruke deler av denne løsningen i den nye portalen.
– Dette handler om anskaffelsesprosessen. Det er et dilemma du påpeker der, men sånn er det. Det er opp til leverandøren hvilke komponenter portalen skal bestå av. Skal vi få til et gjenbruk, må det være leverandøren selv som beslutter det, sier Kjersem og advarer mot alvorlige konsekvenser av for mye styring.
Risiko
– Hvis vi kommer med pålegg, vil leverandøren reservere seg i forhold til å ta ansvaret for helheten i løsningen. Vi ønsker ikke å pulverisere dette ansvaret, sier Kjersem.
Han understreker at han har dialog med Arctic web om utveksling av data mellom portalene.
Bedre overvåking og beredskap
Den lukkede delen av den nye portalen blir en plattform der offentlige etater med et operativt ansvar til havs kan utveksle informasjon for å bidra til et felles bilde av en krisesituasjon.
– Når etater som forsvar, kystvakt, skipstrafikkledelse og redningstjeneste har enklere tilgang til informasjon fra hverandre, skal det gi grunnlag for bedre og raskere beslutninger, sier kommunikasjonsansvarlig Gro Kibsgaard-Petersen hos prosjektgruppen til Barents Watch.
Avslører fartøy
Overvåking og analyse av data står sentralt.
– Ved å kombinere ulike data vil vi kunne framskaffe ny informasjon. For eksempel ved å sette sammen AIS- og satellittdata kan vi avsløre fartøy som ikke har rent mel i posen, forklarer prosjektleder Frode Kjersem. Andre felt er anløpskontroll, redning, oljevern og oversikt over transport av farlig avfall.
Gratis
Den åpne portalen gir enhver gratis tilgang til informasjon og webbaserte tjenester fra de rundt 30 partene som deltar i samarbeidet. Se faktaboks oppe til høyre eller i slutten av artikkelen.
– Du skal enkelt skal kunne sette sammen informasjon fra flere steder og bearbeide dataene videre. Eksempler er forbedret oljesølstatistikk, sier Kibsgaard-Petersen.
Fem områder er prioritert:
- Klima og miljø
- Sjøtransport
- Marine ressurser – som fiskeri
- Olje- og gassaktivitet
- Håndhevelse av norsk suverenitet
Klimaendringer
Grunnlaget for de nye tjenestene er økt aktivitet i nordområdene.
– Klimaendringene har åpnet disse områdene for mer aktivitet, som mer utvinning av ressurser og økt skipstrafikk. Derfor har regjeringen i sin Nordområdestrategi pekt på behovet for et helhetlig bilde av all informasjonen som ulike instanser sitter på fra et område som til nå er ganske ukjent for oss, sier Kibsgaard-Petersen.
– Portalen skal også synliggjøre Norges tilstedeværelse i disse områdene. Og vi ser ikke bort fra at en slik portal med samling og deling av informasjon kan bli en eksportartikkel, sier hun.
Les også: All datafangst på ett brett
Disse samarbeider om Barents Watch
- Fiskeri- og kystdepartementet, FKD
- Miljøverndepartementet, MD
- Forsvarsdepartementet, FD
- Utenriksdepartementet, UD
- Fiskeridirektoratet
- Direktoratet for naturforvaltning,
- Direktoratet for sivil beredskap, DSB
- Oljedirektoratet, OD
- Klima- og forurensingsdirektoratet, KLIF
- Politidirektoratet
- Toll- og avgiftsdirektoratet
- Hovedredningssentralen Nord-Norge
- Statens Kartverk
- Forsvarets operative hovedkvarter, FOH
- Forsvarets forskningsinstitutt, FFI
- Kystvakten
- Norsk Institutt for Vannforskning, NIVA
- Havforskningsinstituttet, HI
- International reasearch institute of Stavanger, IRIS
- Northern reasearch institute, NORUT
- Norsk institutt for luftforskning, NILU
- SINTEF
- Meteorologisk institutt
- Met.no
- Nansensenteret, NERSC
- Norsk Polarinstitutt
- Norsk Romsenter
- Universitetet i Tromsø
- Universitetet på Svalbard
