Norges lengste togtunnel og et av Europas største jernbaneprosjekter på mange år lokker entreprenørene mot nord.
Da Jernbaneverket onsdag holdt orienteringsmøte om gigantprosjektet til mer enn 12 milliarder kroner måtte noen ta til takke med ståplass.
Mørke dresser
Det var en studie i kulturforskjeller. 100 selskaper fra ti land var representert.
Nordmenn var lett gjenkjennelige i flanellsskjorter og olabukser. Svenskene holdt seg til bukse og jakke, mye cordfløyel. Deretter var det dress, jo lenger sør vi kom, jo mørkere ble dressene og jo strammere satt slipsene.
Likevel er det en slags internasjonal uniformering blant entreprenørene, selv ikke de mest elegante søreuropeerne kunne bli tatt for å jobbe i finanssektoren. Ingeniørauraen lå tykk i lokalene.
Vibrasjoner
Jernbaneverket inviterte til en underetasje på Økern der tunge anleggsarbeider fikk vegger, tak og stoler til å vibrere. Kanskje de gjorde det for å få entreprenørene til å føle seg hjemme og slappe av.
Direktør Harald Nikolaisen åpnet presentasjonen, han brukte en Powerpoint der hele venstresiden av teksten var skjult. Derfor kom det frem at vi har færre enn ti tunneler i Norge og vi har også mindre enn ti kilometer jernbanelinje.
"The existing signaling system is aging", sa Nikolaisen.
"It will soon reach its lifetime" fortsatte han.
Vi vet ikke hvor han har hentet sin informasjon fra, det er mulig han ved et uhell grep et manus til en tale en av hans forgjengere holdt i 1950-årene.
Miljøhensyn, hva er det?
Så overtok prosjektdirektør Anne Kathrine Kalager, hun brukte noe tid på å beskrive hovedlinjene, og kompleksiteten i prosjektet.
Da hun hadde fanget interessen i salen og alle entreprenørene fulgte med, slo hun til med en skikkelig punch langt under beltestedet.
– Vi vet at det vil være helt nytt for dere å måtte ta hensyn til og dokumentere miljøhensyn.
Zhis project iz fery interesting, kommenterte en tysker som har kildesortert og tatt miljøhensyn lenge før begrepene var kjent i Norge.
Så slapp Lise Backer til for å fortelle om tunnelene. Hun gjorde sitt beste for å markere norsk tunneltradisjon, og gjorde det klinkende klart at hun ventet lekkasjer.
.png){kind=logo}
Zhis project iz fery complicated, slo tyskeren fast.
Lite vedlikehold
For å gjøre norske tradisjoner klart for utlendingene opplyste Backer om vår måte å vedlikeholde på: Det blir lite tid til vedlikehold.
Men de norske vedlikeholdstradisjonene er veldig spesielle og Backer fant at de ikke kom godt nok frem. Hun presiserte: Det blir veldig lite tid til vedlikehold, understreket hun.
Så senket hun stemmen nærmest til en hvisking, før hun gjorde oppmerksom på at det var hurtige persontog om dagen og godstog om natten som ville gi knapt med tid.
Det var godt hun ble lavmælt, hun kunne risikert å reise tvil om norske FDV-tradisjoner for infrastruktur på den måten.
Animasjon
Deretter slo hun til med en flott animasjon av Ekebergåsens karsystem. Med veitunneler, vann og avløp på kryss og tvers med minimale klaringer.
En engelskmann fikk større og større øyne. Han visste ikke helt hvordan han skulle reagere, til slutt valgte han å le.
Han var ikke alene om å tvile, uroen spredte seg i salen. Tuller disse nordmennene med oss?
Stor interesse
Nå entret Sverre Lerbak talerstolen for å fortelle om dagsonen nord for Ski. Han roet ned forsamlingen med å snakke om marine avleiringer og vanskelige grunnforhold.
Engelskmannen ble tydelig beroliget, han følte seg igjen på hjemmebane og hvisket ingeniørkommentarer til sin sidemann. Begge nikket og var enige med hverandre, dette skal vi være med på.
De to var ikke alene.
– Alle som er interessert i engineering er interessert i dette, det er et av de mest spennende prosjektene i Europa, fortalte en av gjestene under løfte om ikke å bli sitert.
Overfor Jernbaneverket legger han nok ansiktet i alvorlige folder og gjør så godt han kan for virke kun måtelig interessert.
Les også: Utredning for Follobanen utsatt
