.jpg){kind=small}
I går meldte Teknisk Ukeblad at det til nå har gått to menneskeliv tapt i forbindelse med Eni Norges Goliat-prosjekt.
Dette kommer på toppen av at prosjektet er kraftig forsinket og har gått på en kostnadssmell på minst 15 milliarder kroner.
Eni Norge har bekreftet dødsfallene for Teknisk Ukeblad.
Statoil: Dypt tragisk
Det siste dødsfallet skjedde for en ukes tid siden – den 23. oktober – der en 55 år gammel mann skal ha blitt truffet av hengende last som løsnet fra fem meters høyde. Mannen ble livstruende skadd, og døde to dager senere på sykehus.
Ifølge koreanske medier skjedde ulykken ved H-dokken på Hyundai Heavy Industries offshoreverft i Ulsan.
På samme verft skal Statoil bygge sitt Aasta Hansteen-prosjekt. I tillegg er Statoil eneste partner i Goliat-prosjektet med 35 prosents eierandel. Pressetalsmann Morten Eek sier til Teknisk Ukeblad at de har vært i kontakt operatøren om dødsfallene.
– Vi har vært i kontakt med Eni. Som operatør er det de som følger opp og gransker denne dypt tragiske hendelsen og sørger for at dette skjer på en god måte, sier han.
Les også: Lundin har gjort et kjempefunn i Barentshavet
– Alltid en risiko
– Dere skal bygge Aasta Hansteen på verftet. Blir dere urolige når dere ser at det har omkommet to i forbindelse med Goliat og syv totalt i løpet av året på verftet?
– HMS har førsteprioritet hos oss uansett hvor det er, og vi stiller strenge HMS-krav til verftene. På prosjektene vi leder i Korea, følger lokalt ansatte HMS-inspektører i tillegg til våre egne ressurser med fra tidligere prosjekter inn i de nye prosjektene. For eksempel vil det bli viktig for oss å ta med erfaringene fra topsidearbeidet på Valemon i Korea og Nederland, hvor vi med 5,5 millioner arbeidstimer ikke hadde alvorlige personskader.
– Ser dere risikoen for at det samme kan skje for deres del når dere skal bygge Aasta Hansteen?
– Det vil alltid være en risiko for hendelser, og vi jobber hardt med å minimere risiko i størst mulig grad. Når man tar beste praksis og standard med seg fra tidligere prosjekter, så er det slik vi ser det den beste måten å sikre god HMS-oppfølging på, sier Eek.
Les også: På 80 dollar fatet er faren stor for at det kun er Sverdrup som blir bygget ut
Tanker til de pårørende
Eni Norge, som er operatør, sier til Teknisk Ukeblad at ulykken på Hyundai-verftet skjedde 23. oktober i år.
– Dette medførte at en ansatt hos en underleverandør til verftet som jobbet med Goliat FPSO to dager senere døde på sykehus. Våre tanker går til den omkomnes familie, venner og kolleger, sier Tom Gederø, pressetalsmann hos Eni Norge.
Han forteller videre at Eni Norge nå gjennomfører en gransking av ulykken for å kartlegge nøyaktig hva som har skjedd.
– Dette er viktig for å lære, og for å unngå at liknende ulykker skal skje igjen. Resultatene fra granskningen vil vi dele både med verftet og med vår partner i Goliat-prosjektet, sier han.
Les også: Barentshavet var oljeindustriens nye lekeplass. Nå utsettes prosjekter og funn leveres tilbake
– Bare tragisk
Gederø legger til at HMS er grunnleggende i alle operasjoner for Eni Norge.
– Vi har et strengt HMS-regime for å sørge for at alt arbeid blir utført så sikkert som mulig. På Hyundai-verftet i Ulsan har vi innført flere tiltak for å sørge for et høyest mulig HMS-nivå. Eni Norge har blant annet en stor HMS-stab på verftet som skal sørge for at våre HMS-standarder blir fulgt i alle deler av prosjektet.
– Men når ulykker som dette likevel skjer er det bare tragisk, sier han.
Les også: Her slepes en teknisk milliardmaskin på over 1000 tonn
Advarte i mars
I en internrevisjon gjennomført av Eni Norge, datert mars i år, kommer det dog frem at siden prosjektet er tidsfrist-drevet, er det en risiko at «dette kan kompromittere sikkerheten på arbeidsplassen og integriteten av kritisk utstyr».
Dette bekrefter Gederø. Han forklarer at de hele veien har sett at tidsfrister er en risiko.
– Gjennom hele prosjektet har vi vært opptatt av at tidsfrister ikke skal gå utover HMS-nivået. Det gjenspeiles også fra internrapporten fra mars i år, som konkluderer med at tidsfrister er en risiko som vi må være observante på og håndtere på en god måte, sier han.
– Kan disse tidsfristene ha gjort sikkerheten svakere, eller har dere gjort tiltak for at dette ikke skal gå utover sikkerheten?
– De viktigste tiltakene vi har gjort med tanke på tidsfrister, er å skyve på tidsfristene. Derfor har vi kontinuerlig oppdatert tidsplanene våre og skjøvet dem ut i tid, slik at vi kan bruke den tiden det tar for å få prosjektet i mål, sier han.
– I tillegg er det gjort en del organisatoriske grep som følge av interne revisjoner. Dette skal føre til best mulig sikkerhet på hele Goliat-prosjektet. Men det mest tydelige er at tidsplanen er skjøvet på. Ingenting skal forseres. Sikkerheten kommer først, sier han.
Gederø legger til at det har blitt gjort flere tiltak for å unngå at tidsfrister går ut over sikkerheten.
– Vi har gjennomført flere HMS-kampanjer, endring av praksis, for eksempel standard for stillasbygging, og har kontinuerlig HMS-tilsyn, det vil si 24 timer i døgnet, sju dager i uken, på arbeidsplassene. I tillegg leder Eni Norge HMS-forumet for alle kundene på verftet.
Teknisk Ukeblad har forsøkt å få en kommentar fra Hyundai Heavy Industries, uten å lykkes.
Les også:
Da Yme allerede var tre år forsinket, manglet over tre MILLIONER timers jobb
