Remi Eriksen har jobbet i DNV GL siden 1993 – helt fra like etter at han gikk ut av NTH som sivilingeniør i data og elektro. Men 1. august i fjor fikk han ansvaret for å lede verdens største klassifiseringsselskap. Han overtok som toppleder etter danske Henrik O. Madsen.
– I denne perioden har jeg vel bare vært til sammen to uker her på hovedkontoret på Høvik. Jeg har sagt til familien at de vil se lite til meg disse første månedene, forteller Eriksen.
– Når markedet er så tøft som nå, er det viktig at ledelsen går foran. Derfor prioriterer jeg møter med kunder og vår egen organisasjon over hele verden, sier han.
På sitt eget kontor ser han utover Veritas-byen med et stort antall bygninger i sjøkanten ned mot Oslofjorden. Her har selskapet til og med egen barnehage. Nå bygges enda et nytt kontorbygg og et større garasjeanlegg.
At Eriksen fikk toppjobben var ikke overraskende for noen. Han hadde ledet fusjonsprosessen etter oppkjøpet av tyske Germanischer Lloyd i september 2013, og han var Madsens favoritt til å overta sjefsstolen.
Til å lede et så stort multinasjonalt selskap er Eriksen lite omtalt i mediene.
– Jeg ga et intervju til Kapital, og da fant jeg meg selv på forsida sammen med Donald Trump. En rar opplevelse, synes han.
Eriksen er bevisst på hvordan han kommuniserer. Derfor har han også forberedt seg til dette intervjuet med et så omfattende budskap at vi til slutt må avbryte for å stille våre egne spørsmål.
- Fornybar energi: Vi trenger flere som vil legge penger i fornybar energiteknologi
Ny strategi
De siste ukene har Eriksen brukt mye tid på å implementere første del av DNV GLs nye strategi.
Selv om 70 prosent av virksomheten fortsatt dreier seg om olje/gass og maritim, satser selskapet nå tungt innen fornybar energi, kraftsystemer, ledelsessystemer, software og såkalt «life science». Alt som påvirker helse, miljø og klima blir stadig viktigere.
– Vi har gjennomført ca. 80 prosent av integrasjonen, og er blitt en felles organisasjon, selv om noe gjenstår på den administrative siden. For eksempel har vi 25 ulike finanssystemer på våre kontorer rundt om i verden. Når vi får ett felles system, kan vi levere bedre og billigere tjenester, sier Eriksen.
DNV GL har hatt ansettelsesstopp innen olje og gass siden september 2013. At man var så tidlig ute, viste seg å være en smart beslutning. Selskapets kjerneverdier er nettopp å hjelpe kundene til å jobbe sikrere, smartere og grønnere.
– Markedet har ikke vært så krevende siden 1985. Og jeg er ganske sikker på at 2016 blir det tøffeste året. Derfor er jeg så glad for at vi nå har gjennomført fusjonen slik at vi står bedre rustet enn noen gang.
– Hvor stor har nedbemanningen vært?
– Til sammen har vi kuttet 1000 ansatte, primært innen olje og gass. Men vi håper å få til mye med naturlig avgang.
.png){kind=logo}
– Kan dere rekruttere ingeniører fra olje og gass til andre områder?
– Ja, vi er åpne for det. Og vi ansetter hele tiden nye ingeniører innen fornybar energi og life science.
- Næringsliv: 15 trender som endrer alt
Oppfordrer til kompetanseutvikling
Også i Norge har DNV GL ansatte fra hele verden. Forskere og teknologer ser på selskapet som svært attraktivt.
– Verdier og miljø betyr mye mer for de yngre nå enn det gjorde for meg for 23 år siden. Vårt ideelle formål om at vår viktigste oppgave er å sikre verdier, liv og miljø scorer 100 prosent på alle målinger, sier Eriksen.
De ansatte verdsetter også mulighetene for å utvikle mer kompetanse.
– Vi har et booster-program hvor ansatte kan få påfyll av kompetanse om man trenger det. De kan også søke om å få reise ut for å jobbe i et annet land noen år, forteller Veritas-sjefen.
Selv er Eriksen overbevist om at han aldri kunne ta på seg oppgaven med å lede et så stort internasjonalt selskap uten selv å ha jobbet utenlands i mange år, både i Asia og USA.
Først fikk han dra nytte av studiekompetansen sin innen telecom, blant annet hos Televerket, før han kom til Veritas og fikk jobbe mye med utvikling av Gardermobanen. Men lengst tid har han tilbrakt innen olje- og gassindustrien hvor han bl.a. har jobbet med forlenget levetid på Frigg.
– Tida i Houston viser hvor raskt markedet kan endre seg. Den første perioden jobbet jeg med dypvannsteknologi, senere med importterminaler for olje og gass, men som vi vet har jo alt dette endret seg med skiferoljerevolusjonen. De som drev med import, er blitt eksportører, sier Eriksen.
– Du er den perfekte leder, ifølge styreleder Leif Arne Langøy. Hvilke egenskaper har du som ikke andre har?
– Perfekt i forhold til hva? Det sier seg vel selv at det er vanskelig for meg å svare på et slikt spørsmål. Men jeg kan si hva som er viktig for meg. Jeg mener alle har en styrke de kan bidra med. Selv om vi har 15.000 ansatte, må alle få definert sin rolle. På alle interne målinger scorer våre verdier høyest på hvorfor medarbeiderne våre vil jobbe hos oss.
– Jeg tror det er viktig at vi har et formål utover det å tjene penger. Vi skal sikre helse, liv og miljø, noe som bare blir viktigere. Når det er sagt, opererer vi omtrent som et børsnotert selskap med hensyn til rapportering og corporate governance, forteller Eriksen.
– Måler dere også egne ansatte?
– Ja, men det kan være ulike måter å gjøre det på. For eksempel kan vi ta antall fakturerte timer delt på antall tilgjengelige timer, eller det kan være omsetning per hode.
Må være nysgjerrig
Det har ofte blitt sagt at man må ha etstort ego for å bli toppleder. Remi Eriksen har allerede etter noen få måneder gjort seg opp en erfaring:
– Formalposisjoner betyr mindre i dag enn før. Jeg tror det aller viktigste er at du får de ansatte til å trives med å jobbe for deg. Selv om du må ta tøffe beslutninger, er det viktig å få folk med seg på den veien som stakes ut. Og jeg er sikker på at det er nyttig for meg å være tett på. Det betyr i praksis at jeg vil bruke 75 prosent av min tid ute hos kundene sammen med ansatte.
– I tillegg må du ha mange planer og komme opp med flere alternative løsninger. Ingen kjenner framtida. Selv om vi er størst i dag, er det bedre å være tiger enn elefant, sier Eriksen.
DNV GL jobber mye med strategi for å stå bedre rustet mot en stadig mer usikker framtid. Det er bakgrunnen for at man nå satser mer på life science. Både i Australia og USA er det et voksende marked for selskapet innen helseteknologi og matvaresikkerhet. Forbrukerne krever bedre sporbarhet og en bærekraftig verdikjede. Skal leverandørene være attraktive, må alt være transparent.
– Av en omsetning på nærmere 25 milliarder utgjør life science i dag bare ca. 400 millioner. Vi må ha som mål at dette skal øke til 10–15 milliarder om noen år. I dag er for mye av vår virksomhet, for eksempel innen shipping og rigg, eksponert mot energifluktuasjoner. Ved å bygge en fjerde vertikal, blir vi mer robuste mot den krisen vi opplever innen olje og gass, sier han.
– Hva slags utfordringer gir dette for ansatte?
– Vi må konstant fornye oss. Vi er en kunnskapsbedrift og da er vi avhengig av ny innsikt. Derfor er nysgjerrighet en egenskap alle mine ledere skal besitte. Vi har definert det som en verdi for hele konsernet i vår nye strategi. For å være med på laget her må du være nysgjerrig og spørrende, slår Eriksen fast.
– Det andre er at vi må drive mer effektivt. Mens vi tidligere kunne ha et forskningsperspektiv på 10–15 år, bør vi nå ha en horisont på ett til to år. Derfor har vi også vedtatt at DNV GL skal investere minst fem prosent av sin omsetning i FoU hvert år, forteller han.
Færre får arbeid
Eriksen ser befolkningsveksten i verden som en minst like stor utfordring som klimaendringene. Digitalisering og ny teknologi gir ny vekst, men ikke nødvendigvis flere arbeidsplasser.
– Både muskelkraft og hjernekraft blir utfordret. Vi ser tendensen til at dette fører til store endringer i noen europeiske land. Derfor trenger vi mer offentlig debatt om fremtidens arbeidsliv. Selv har jeg ikke noen løsning, men en mulighet er selvfølgelig at folk kanskje vil jobbe mindre. I Kina er dette allerede en trend.
Effektivitet og ny teknologi står sentralt i DNV GLs nye strategi. Dette ligger til grunn for at selskapet fra nyttår tok i bruk et felles regelsett for all klassifisering. Gjennom halvannet år har organisasjonen jobbet for å effektivisere og modernisere regelverket. Ifølge Eriksen er dette en «historisk milepæl» for to klasseselskaper som hadde konkurrert i 150 år før fusjonen i 2013.
– Alt skjer hurtigere enn før. Vi har derfor utviklet mer avanserte metoder for å vurdere materialstyrke. Det handler enkelt sagt om å plassere stål på de riktige stedene, en riktigere bruk av stål og andre materialer i forhold til miljølaster som bølger, vind og strøm. Et annet eksempel er digitaliseringen som reduserer antall mennesker om bord.
– Tror du på autonome skip?
– Det vil komme, men neppe i internasjonalt farvann som har et komplisert regelverk. Selvstyrte båter kan være effektivt på store sjøer med mindre trafikk eller mellom to punkter langs vår egen kyst. Slike perspektiver er midt i blinken for oss – ingeniører liker jo tekniske utfordringer, påpeker Eriksen.
– Nylig brukte vi for første gang en drone til å inspisere en oljetank. Disse erstatter ikke menneskelig kontroll ennå siden de bare tar bilder. Men de gjør inspeksjonen mer effektiv og sikrere. I dag bruker vi ofte ribber som vi padler rundt i, eller vi heises opp og ned i de store tankene, forteller han.
– Hva betyr klimaendringene for DNV GL?
– Vi skal bidra til å få industriene til å forurense mindre. Det handler om å utvikle ny teknologi for shipping, olje og gass, eller hvordan man bruker vann og energi i produksjonen av mat. Teknologiporten er min innfallsvinkel, og mange av disse industriene kan lære av hverandre.
- Kullkraft: Kull holder bedre stand enn gass i EU
Positiv til gass
Nylig kom DNV GL med en uttalelse om at gasseksport er viktig for Norge, og at norsk gass kan erstatte kull. Derfor spør vi Eriksen om ikke dette er på grensen til en politisk uttalelse, siden så mange aktører i samfunnsdebatten nå mener at Norge må prioritere fornybare energikilder fremfor olje og gass.
– Nei, jeg vil ikke si det – det er jo også teknologiutvikling. Vi kan vel alle være enige om at gass er bedre enn kull, men jeg har den tilnærmingen til klimadebatten at jeg mener teknologi og klima må gå hånd i hånd. Vi kan jo ikke stoppe noe bare fordi noen mener det skal stoppes, sier Eriksen, og forklarer:
– Dødsstøtet for kull vil enten være at det blir priset ut av markedet, eller at det blir vedtatt at det skal forbys. Vi kan heller ikke stoppe olje- og gassproduksjon i Norge før vi ser at det ikke lenger er lønnsomt.
– Etter Paris vil vi dessuten se massive investeringer hvor oljeselskapene vil gå sammen for å satse på karbonfangst.
– Vi tillater oss å tvile...
– Det er greit, men jeg tror vi vil få teknologiutvikling som gjør dette mulig.
Eriksen innrømmer at 2015 ble et skuffende år for fornybarområdet. Selskapet som er desidert størst på sertifisering av vindturbiner til havs, hadde trodd at markedet ville bli større, spesielt innen upsizing av turbiner for å øke virkningsgraden.
Det skjedde ikke og førte også til færre ansettelser hvor man kunne overføre ingeniører fra det stagnerte olje-/gassmarkedet til fornybar. Eriksen tror dette vil ta seg opp igjen.
– Men jeg har sagt til mine ansatte at 2016 kommer til å bli det tøffeste året. Jeg er glad vi har fullført integrasjonen med GL, fordi vi nå står langt bedre rustet mot dårligere tider. Vi kan levere våre tjenester mer effektivt til en lavere pris.
– Over halvparten av DNV GLs virksomhet dreier seg fortsatt om klassifisering og sertifisering av fartøy innen shipping og olje/gass. Tror du Norge igjen vil bli en av verdens største sjøfartsnasjoner?
– Jeg tror vi i Norge har kjempemuligheter. Vi har en rederstand som er veldig innovativ, og derfor har vi tatt initiativ til Grønt kystfartsprogram med 25 selskaper og like mange piloter for å bruke gass, elektriske systemer, hybrider og biodiesel, sier Eriksen.
– Dette vil kunne gi store eksportmuligheter. Og havet kommer til å bli den viktigste transportveien, men du kan ikke frakte et skip over Atlanteren på batteri, så der har du enda en grunn til at jeg er så positiv til gassproduksjon, legger han til.
- Alternativt drivstoff: Statoil lanserer ny biodiesel basert på slakteavfall
Anonym i samfunnsdebatten
Remi Eriksen er så mye på reisefot at han må prioritere familien når han først har en ledig helg. Hans sykepleierutdannede kone er hjemmeværende for å ta seg av de to barna, en datter på 15 år og en gutt på 10 år.
– Jeg er veldig glad i å gå på ski. Denne vinteren har vært en eneste lang sorgopplevelse, fordi det ikke har vært nok snø til at jeg har fått brukt skiene. Når jeg er på reise, har jeg alltid med meg joggesko for å kunne utnytte en knapp times ledig tid på en tredemølle.
– Men du har vel hytte?
– Nei, ingen hytte. Jeg tenker sånn: Er det mer økonomisk å kjøpe en hytte enn å leie en de få gangene du har anledning? Jeg vil ikke ha det slik at tingene du eier tar opp for mye tid. Vi har dessuten et gammelt familiehus fra tidlig 1800-tallet i Lyngør som også krever vedlikehold.
– God mat og vin – hva betyr det for deg?
– Jeg liker bedre å spise god mat enn å lage den.
– Du er ganske anonym i samfunnsdebatten. Bevisst eller ubevisst?
– Jeg er leder for et stort internasjonalt selskap og må tenke mer på det enn på min egen profilering. Vi har veldig tett kontakt med det politiske miljøet. Statsministeren har vært her, og hun vil gjerne komme ofte på besøk for å få oppdateringer, slik vi har med statsråder og stortingskomiteer. Vi er og skal være en kunnskapsbedrift. Vi har ingen olje i bakken, eller andre råvarer. Menneskene som jobber her, er vår eneste ressurs.
Ledelse: Ingeniøren har spesialisert seg på å gjøre tapsbedrifter til gullgruver.
