I 2002 hadde det norske selskapet null ansatte. I dag har SN Power en nettoproduksjon på 4 TWh, 480 ansatte på global basis og en ambisiøs vekststrategi.
– Fram mot 2015 skal vi øke til 4000 megawatt (MW). Det er en firedobling av porteføljen. Hvis vi når vår ambisjon vil vi i 2015 være det nest største kraftselskapet i Norge, etter Statkraft, sier Andresen.
Indisk satsing
Nylig havnet SN Power i Financial Times og fortsatt får selskapet telefoner fra sentrale internasjonale medier som ønsker dybdeintervjuer.
Årsaken er avtalen det norske selskapet har inngått med den indiske industrigiganten Tata.
– Tata Power er det eldste og mest velrenommerte industriselskapene i India. Vi har inngått et eksklusivt samarbeid på vannkraft.
Planen er at SN Power skal investere 23 milliarder kroner i indisk og nepalsk vannkraft innen 2020.
– Vår målsetning er å få på plass 2000 MW i 2015. En tredjedel av vår vekst vil komme i den regionen.
Stor oppstandelse
– Det er få som forstår hvor stort det er å få en avtale med indiske Tata i deres eget hjemmemarkedet i 30 år, sier konserndirektør ElsbethTronstad, som smiler av pressekonferansen i India.
– Minst 50 mediefolk møtte opp og 7- 8 TV-kanaler.
Krevende
SN Powers tilstedeværelse i India så langt har ikke vært uten problemer. Utbyggingen av et vannkraftverk i India har krevd 13 dødsofre .
– Det har vært krevende for oss i India. Vi beklager at vi har hatt disse ulykkene. I dette prosjektet er vi minoritetseier. Det vil alltid være en viss risiko i slike pprosjekter som ofte har mye ufaglært arbeidskraft, sier han.
Kommersiell aktør
SN Power er eid av Statkraft (60 prosent) og Norfund (40 prosent). Selskapet har prosjekter i India. Nepal, Sri Lanka, Peru, Filippinene og Chile.
– Dere har blitt kritisert for ikke å investere i de fattigste landene, og for at lokalbefolkningen i prosjektområdene ikke får nyte godt av strømmen. Hva sier du til det?
– Bistand har aldri vært vårt fokus. SN Power er en kommersiell aktør. Vi ser på oss selv som gjester. Hvis vi skal bli invitert tilbake, må vi oppføre oss pent. Vi har et utviklingsprogram som vi kjører sammen med lokalsamfunnet for å skape aktivitet, sier Andersen, som er klar på at distribusjonsnett ikke er selskapets kjernekompetanse.
– Vårt fokus er produksjonskapasitet.
Jakter på karbonkreditter
Klimaendringene har gitt SN Power vind i seilene. Internasjonalt klimasamarbeid og den såkalte grønne utviklingsmekanismen (CDM) åpner nemlig for at vestlig industri kan slippe å kutte egne utslipp ved å betale for grønne prosjekter i u-land.
Ideen er at kraftverkene SN Power bygger ut, erstatter forurensende elektrisitetsproduksjon. Så langt har to prosjekter som SN Power er medeier i blitt godkjent.
– De to til sammen står for en million tonn CO2 ekvivalenter i året, hvis vi produserer som planlagt. Det betyr at vi kan selge karbonkreditter tilsvarende en million tonn. Med dagens markedspris på 10 euro per tonn, tilsvarer det 10 millioner euro i året.
– Men er ikke vannkraftutbygginger lønnsomme prosjekter som ville blitt gjennomført uansett?
– Vannkraftprosjekter er kapitalintensive prosjekter med en betydelig risiko som ofte har vært tidkrevende å få på plass. Den grønne utviklingsmekanismen kan være avgjørende for om det investeres eller ikke.
Norsk mulighet
Andresen mener at å bygge ut fornybar energi i områder der den finnes vil bli ekstremt viktig framover.
– SN Power har en viktig funksjon i et større norsk perspektiv. I Norge er tiden over for de store vannkraftutbyggingene. Vi er en energinasjon og skal vi kunne opprettholde den kompetansen må vi være tilstede der utbyggingene skjer.
