Frykten begrunner han med hvordan store isfjell som har revet seg løs fra isbreen kan harve opp havbunnen og ødelegge undervannsinstallasjoner.
– Dette er en tiltakende problemstilling som ikke eksisterte for noen år siden. Dette taler ikke til fordel verken for undervannsløsninger eller plattformer, sier Frederic Hauge.
Manuell overvåking
Ifølge Bellona finnes det foreløpig ingen teknologi for overvåke hvordan isfjellene forflytter seg.
– Dette må meteorologer fange opp og overvåke manuelt. Ellers er det umulig å få kjennskap til hvordan isfjellene beveger seg, sier Hauge.
Ingen infrastruktur
Et annet problem som vil være tidkrevende å løse, er all infrastruktur som må etableres i Arkhangelsk-området.
– Dette er nærmeste store by til Shtokman-feltet. En omfattende infrastruktur må til for å kunne håndtere de enorme gassmengdene. Jeg tviler på om dette vil komme på plass i forhold til det tidsperspektivet som er satt for oppstart på Shtokman. Det finnes flere russiske prosjekter som er voldsomt forsinket, sier Hauge.
Oljeselskaper har allerede vært i kontakt med Istjenesten i Tromsø.
– Det utarbeides daglige iskart som beskriver isutbredelsen av sjøis. Det har foreløpig ikke vært så mye fokus på isfjell, sier Frode Dinessen.
Ingen modell
Per i dag finnes det ingen modell som brukes for å kartlegge bevegelsene til isfjell.
– Bevegelsene til isfjell følger hovedsakelig havstrømmen. Men vinden kan også dra isfjellene i flere retninger, i tillegg til tidevannsstrømmer, sier Dinessen. Han legger til at Istjenesten har fått henvendelser fra oljeselskaper som ønsker å vite mer om problemstillingen.
– Vi har fått forespørsler fra oljeselskaper om å komme med tilbud for utvikling av modeller for å kartlegge isfjellbevegelse.
Fra hvilke oljeselskaper?
– Det kan jeg ikke si noe om, sier Frode Dinessen.
