Statnett vil sikre gasseksport med gasskraft på Nyhamna i Aukra kommune i Møre og Romsdal som backup for gassprosesseringsanlegget som behandler gassen fra Ormen Lange og sender den videre til Storbritannia.
Årsaken er at anlegget kun har ensidig forsyning, gjennom 420 kV-linjen mellom Viklandet og Fræna. – Energipolitikk på tvers av all fornuft , må derfor anlegget stenges ned. Det har skjedd flere ganger, blant annet under stormen Dagnar i romjulen 2011.
Frykten er at Norge skal fremstå som en upålitelig gassleverandør.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE vil la Statnett bruke reservegasskraft for å sikre gasseksporten til søknaden, som er til behandling hos Olje- og energidepartementet (OED) nå.
Hvis reservekraftverket på Nyhamna får konsesjon lov å kjøre, vil det sammen med Istad Netts 132 kV-nett kunne dekke dagens forbruk på Ormen Lange.
Les også: Vil sikre Ormen Lange med permanent gasskraft
Kan bli dyrt
Nå advarer imidlertid Istad Nett mot planene, gjennom en forsinket høringsuttalelse som Teknisk Ukeblad har sett.
Selskapet støtter riktignok ideen om at forsyningssikkerheten for Nyhamna er for dårlig, og at det på kort sikt vil være samfunnsøkonomisk rasjonelt å bruke reservegasskraftverket som backup.
Problemet er bare at det vil kunne gi store problemer for Istad Nett.
«Løsningen med bruk av reservekraftverket, som har positiv nytte både for Statnett, operatør/eiere av Ormen Lange-anlegget og Norge som gasseksportør, vil kunne medføre en vesentlig økning av kostnadene for Istad Nett i form av økt KILE-risiko», skriver selskapet.
KILE betyr kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi, og innebærer at nettselskapene straffes økonomisk ved strømbrudd, ved at de får redusert sine inntektsrammer.
Les også: Se hvordan Statnett kan se mulige strømbrudd før de skjer
Frykter nettkollaps
I en reservedriftssituasjon, med 420-kV-ledningen mellom Viklandet og Fræna utkoblet, 150 MW produksjon ved reservekraftverket og 20-50 MW transitt gjennom nettet til Istad Nett, vil en ny feil i Istads 132 kV-nett kunne føre til at reservekraftverket faller ut.
«Dette vil i sin tur medføre at lasten på Nyhamna faller ut og kan i verste fall også gi full kollaps av 132 kV-nettet», skriver Istad Nett.
Selskapet kjenner ikke til at det har vært gjort analyser av saken, men anser det som mulig blant annet fordi stabilitetsegenskapene for reservekraftverket er «vesentlig dårligere» enn for et vannkraftverk.
Istad Nett skriver at det er uklart hvilket KILE-ansvar Istad Nett vil få ved reservedrift, «men den angitte situasjonen viser at konsekvensene for Istad Nett i verste fall vil være store og uholdbare».
Om Statnett får tillatelse til å bruke reservegasskraftverket som backup, skriver Istad Nett at de forutsetter at de selv slipper å betale for avbrudd på Nyhamna ved feil i sitt eget 132 kV-nett og for avbrudd i eget og andres nett som følge av en kombinasjon av feil i eget 132 kV-nett og utfall av reservekraftverket.
.png){kind=logo}
Ingen tariffinntekter
På spørsmål om Istad Nett ønsker en spesialregulering fra NVE eller om det ikke ville være rimelig at Shell og Ormen Lange-lisensen skal betale, eller kanskje Statnett, svarer selskapets daglige leder, Gerhard Eidså, dette:
«Vi har nok ikke noen fasit på denne problemstillingen, men må gjøre myndighetene oppmerksom på den økte økonomiske risikoen vårt selskap får på grunn av en løsning ved bruk av reservekraftverket i kombinasjon med bruk av vårt nett. For øvrig et tiltak vi ikke har noen nytte av».
Eidså ser for seg at en alternativ løsning kan være at Istad Nett står ansvarlig for den andelen av Nyhamna-forbruket som går gjennom deres nett.
«Men dette blir altså en risiko vi må ta på oss uten kompensasjon i inntektsramme og dermed heller ingen tariffinntekter fra de som har fordel av løsningen», skriver han i en epost.
Til behandling
Kommunikasjonssjef Kitty Eide i Shell sier de først og fremst er kraftkunde i denne sammenhengen, og at de derfor kan svare på problemstillinger knyttet til anvendelse av forskriftene fra OED og NVE.
Hun oppfatter heller ikke høringsuttalelsen fra Istad Nett dithen at de ber Shell om å betale KILE- kostnadene.
Statnett ønsker ikke å kommentere hvordan kostnadene skal fordeles siden saken er til politisk behandling.
OED opplyser at saken er til behandling, og at målet er å komme med en avgjørelse i desember. Departementet ønsker derfor ikke nå å kommentere hvorvidt det er aktuelt å skåne Istad Nett for kostnader dersom Statnett får godkjent sin søknad.
Les også:
Kapasitetsmarkeder kan gjøre Statkrafts gasskraftverk i Tyskland lønnsomme
Krever at kraftselskaper splittes opp
