Det er avisene Washington Post og The Guardian som har framlagt det som skal være bevis for at ni store nettselskaper har gitt amerikansk etterretning direkte tilgang til informasjon, noe de ni selskapene avviser.
Blant annet sitter avisene på det som angivelig er manualer for opplæring av analytikere.
– Dokumentasjonen virker ganske solid og overbevisende. Men det kommer klare, utvetydige dementier fra selskapene som er nevnt. Dette er påstand mot påstand, men dokumentasjonen er så solid at jeg langt på vei er overbevist om at dette kan være et reelt program for innsamling av etterretningsdata, sier Gisle Hannemyr, universitetslektor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, til NTB.
Falske funn
Han ser flere problemer knyttet til denne typen overvåking. Ett er det «falskt positive», nemlig at analyseprogrammene finner fram til mønster som ikke egentlig er mønster.
– La oss si at du kjøper bruktbil av en som er mistenkt for å drive med terrorisme, og det går mange meldinger fram og tilbake. Så tenker maskinen: «Bil sikkert et kodenavn for bombe. Så dette er en samtale om overlevering av bombe til en terrorhandling». Så blir du også utsatt for tvangsmidler som det egentlig ikke er noen grunn til å utsette deg for, forteller IT-forskeren.
Les også: 102.000 nordmenn har vært utsatt for ID-tyveri
Demokratisk problem
Det andre er at overvåkingen utgjør et demokratisk problem i form at en såkalt avkjølende effekt.
– Når vi vet at det foregår, vil noen av oss være varsomme med å kommunisere med visse personer. For eksempel kan man la være å oppsøke nettsteder som omtaler islam fordi man er redd for dette kan utløse et mønster om at man er en radikal muslim. Dette har en avkjølende effekt på borgernes mulighet til å kommunisere med andre og å oppsøke kunnskap. Fri informasjonsflyt er helt nødvendig for at demokratiet skal fungere, understreker Gisle Hannemyr.
Ikke overrasket
Samtidig er han ikke overrasket hvis amerikanske myndigheter, blant annet ved etterretningsorganet NSA, har tilgang til slik informasjon.
_logo.svg.png){kind=logo}
– Det føyer seg inn i et mønster. Det har lenge vært kjent at NSA samler inn data i bøtter og spann fra internett. At NSA har overvåking på de fysiske linjene som går inn og ut av landet, har vært kjent siden 1990-tallet. Det nye i denne saken her er at de ikke bare har adgang til å samle inn data fra kablene, men også direkte fra databasene som selskapene har, og at de tilsynelatende gjør det med godkjenning fra selskapene, forklarer Hannemyr.
Les også: 5 spørsmål om IT-sikkerhet
Omfattende overvåking
Han understreker at alle bør være klar over at internett ikke er arenaen for konfidensiell informasjon og at overvåkingen er omfattende, uavhengig av om det siste som ble kjent er sant eller ikke.
Tilgangen til store informasjonsmengder gir overvåkerne mulighet til det Hannemyr omtaler som datagraving.
– Da kan de med ulike metoder gå på «skattejakt» i håp om å finne et eller annet av betydning, som kriminalitet og forbrytelser. De ser etter bestemte mønstre som kan brukes til å identifisere individer som de kan mistenke. Så kan de da utsette dem for tvangsmidler som spaning og romavlytting fordi man gjennom datagraving har kommet fram til det som rettsvesenet ønsker seg før man tillatter dette, nemlig skjellig grunn til mistanke, sier Gisle Hannemyr.
