Til tross for nærmest gratis kjøling, er prisnivået på elektrisk kraft den største hodepinen til de nye såkalt grønne datasentrene her i landet.
Årsaken er at de andre nordiske landene skilter med de samme fordelene som de norske, som lave kostnader for kjøling, fornybar energi, god tilgang på arbeidskraft og politisk stabilitet.
Men: Norge er i ferd med å bli stående alene på toppen av listen når det gjelder el-avgift til staten.
Høyere enn naboene
Finland og Danmark har senket denne avgiften med EUs velsignelse. Sverige er i gang med den samme prosessen.
Sverige har kapret et av Facebooks store serveranlegg, mens Google har etablert seg i Finland.
Flere store internasjonale kontrakter er på trappene, men Norge kan ligge dårlig an i konkurransen på grunn av avgiftsnivået.
Les også: – Norske IT-investeringer på 16 milliarder kroner er småtteri
Kraftpris avgjør
Alle de nordiske landene har de samme naturgitte og politiske fordelene som storkunder ser etter, som fornybare energikilder og politisk stabilitet.
Og i konkurransen mellom de nordiske aktørene, er det prisen som avgjør.
Og her ligger Norge an til å bli taperen på grunn av ulike priser på elektrisk kraft over landegrensene.
Les også: Nå har Evrys nye oljeseksjon lansert sitt første produkt
Felles lobby
Her hjemme har KrF fremmet et privat lovforslag (Dok 8) om redusert avgift.
I tillegg gjør it- og kraftbransjene felles front mot Finanskomiteen på Stortinget.
IKT Norge, Abelia, Energi Norge og Norsk Industri har signert et felles brev der de anbefaler kutt i el-avgiften fra 12,39 øre til 0,45 øre.
– Norske datasentra ligger an til å havne på et kostnadsnivå på opp til 40 prosent høyere enn Sverige, sier generalsekretær Per Morten Hoff i IKT Norge.
.png){kind=logo}
Argumentet for å kutte er at datasentrene skal bli definert som kraftkrevende industri og dermed få lav eller ingen el-avgift.
Statsbudsjettet
– Skal Norge lykkes i konkurransen om milliardinvesteringer i grønne datasentre, må vi ha like attraktive konkurransevilkår som våre naboland, skriver de fire organisasjonene i sitt brev til Finanskomiteen.
Tidsmessig handler det om å få avgiften inn i forhandlingene om neste års statsbudsjett.
Og lobby-arbeidet begrenser seg ikke til et enkelt brev.
IKT Norge har vært aktiv med å bestille plass i budsjetthøringene hos flere av komiteene på Stortinget for å "plante" holdninger i favør av it-bransjen.
Les også:
Er norske «Alta» tidenes lekreste 3D-printer?
Konkurrentene priser norske Acano for deres videokonferanseløsning
