Da kommunen signerte rammeavtalene med tre leverandører høsten 2006, var det ikke grenser for hvor mye budsjettet skulle vinne på en sentralisering av IT-diften.
I løpet av 2007 og frem til april i år har derimot kostnadene økt med 269 millioner kroner. Nå har man inntil videre gitt opp ideen om økonomisk effekt av omleggingen.
– Jeg tror heller vi skal si at prosjektet vil ha en kvalitetsgevinst ved at vi kan holde tritt med videreutvikling og sikkerhet, sier Marit Langfeldt Ege. Hun er konstituert leder av Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) for å rydde opp i IKT-prosjektet og håper på økonomisk uttelling på sikt.
Ustabilt
Teknisk florerer det av historier om datatjenester som ikke fungerer. Blant annet måtte tannhelsetjenesten stoppe behandlinger fordi det ikke var mulig å benytte det digitale røntgenutstyret, eller det var umulig å få logget seg på nettverket for tilgang til pasientjournalene.
– Årsaken er at tjenesten ble overført til felles driftsløsning uten noen form for tilpasning. Det førte til ustabil drift. Jeg vet ikke hvorfor man bestemte seg for å gjøre det på den måten, sier Langfeldt Ege.
Mangelfullt
Et annet problem er kontraktsmodellen, med tre frittstående avtaler:
*EDB har oppgaven med drift av brukerprogrammer og migeringstjenester, det vil si flytting av programmer og utstyr.
*Ergo Group tar seg av basisdrift av tjenester i nettverket, som e-post, samt andre migreringstjenester.
*Infocare har infrastrukturen, med drift av PC-er, skrivere og IP-telefoner.
Hull
Underveis har det oppstått såkalte kontraktuelle hull, der ingen helt vet hvem som har det økonomiske ansvaret for en del av oppgavene som leverandørene har gjort. Dermed har det påløpt kostander som ikke er blitt dekket inn.
– Hvis vi hadde en avtale på toppen som gir oversikt, ville ikke dette skjedd, mener UKE-sjefen.
Dårlig styring
Feil organisering og mangel på styring og kontroll skal være hovedårsaken til problemene. I en redegjørelse fra byråd Stian Berger Røsland for finans og utvikling heter det at plangrunnlaget og den løpende styring av IKT-prosjektet har vært mangelfull, både faglig og økonomisk.
Det kommer frem i det pågående arbeidet med å avdekke årsaker og omfang på de økonomiske overskridelsene.
Her står det videre at:
- Avtalestrukturene er for kompliserte for å sikre effektiv og stabil drift.
- Samarbeidet med virksomhetene var ikke tilfredsstillende.
- Ingen har hatt den nødvendige kompetanse til å gjennomføre/styre omorganiseringen.
- Feil og mangler ble ikke fanget opp.
Toppstyrt
Prosjektet har vært toppstyrt, og den enkelte virksomhet ble ikke tilstrekkelig involvert under omleggingen. Det manglet en prosjektorganisasjon i UKE, noe som nå er stablet på beina.
– Da fikk vi ryddet i fullmaktene, så vi har fått en oversikt over hvem som har beslutningsmyndighet, sier UKE-sjef Langfeldt Ege.
Ved oppstart var det heller ikke gjort en god nok kost-/nytteanalyse, og det fantes ikke et oversiktlig budsjett (se egen sak). Nå pågår et arbeid for å rydde i budsjetter og organisering.
Tause leverandører
Teknisk Ukeblad har bedt leverandørene om å gi sine fremstillinger av hva som er skjedd i IKT-prosjektet i Oslo.
Verken Ergo Group eller EDB Business Partner ønsker å gi noen kommentar men henviser til Oslo kommune.
Infocare har ikke svart på henvendelsen.
Teknisk Ukeblad ønsket også å stille spørsmål til kommunens egen prosjektleder Hans Aasmundsen, men han har fått munnkurv og henviser til ledelsen i Utviklings- og kompetanseetaten.