Norske it-selskaper gnir seg i hendene, og grunnen er olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp).
Regjeringens valg om å framskynde nasjonal utrulling av automatiske strømmålere (AMS) med to år (se fakta), betyr for it-bransjen bare grunnsteinen på et enormt framtidig it-byggverk:
Smarte strømnett eller smartgrid (se fakta) – og mangfoldige milliarder i potensielle it-kontrakter i årene som kommer.
Les også: Du kan få gratis strøm
– Total omveltning
Smartgrid er kanskje aller mest iøynefallende som forbrukerrevolusjon.
Det er samtidig en nærmest totalomveltning av kraft- og nettselskapers daglige drift, mener administrerende direktør Thomas Pettersen i AMS-spesialisten Embriq.
– AMS er bare plattformen, det er tjenestene på toppen som har potensialet. Dette blir tidenes enkeltinvestering på dette feltet, og det dreier seg i høy grad om it-prosjekter. Dette kan rokke ved selve kjerneprosessene i nettselskapene, sier Pettersen.
Les også:
Mindre tap
Embriq er i stor grad et it-selskap og samtidig eid av Hafslund, hvor direktøren selv har mangeårig bakgrunn.
Hafslund har dermed posisjonert seg også på leveransesiden i det Pettersen kaller «en kommende it-revolusjon i kraftbransjen».
– Smartgrid effektiviserer driften og kan redusere investeringsbehovet i overføringsnettet. Samtidig bør vi regne med en tidshorisont på 10–15 år før de store gevinstene kommer, sier han.
Piloter på løpende bånd
Men med regjeringens AMS-beslutning går ting plutselig veldig fort.
Så sent som i fjor høst ble Norwegian Smartgrid Centre etablert: Et samarbeid mellom NTNU, Høgskolen i Narvik og NCE Halden, med en rekke store energiselskaper på partnersiden.
Målet: Et «landslag» på smartgrid-feltet.
Nå dukker også pilotprosjektene opp. Treårsprosjektet «Styr smart i smart grid» i Halden ble eksempelvis startet opp i januar, med et budsjett på 17,5 millioner – 7,5 av dem fra Forskningsrådet.
Her samarbeider prosjekteier Tieto med blant andre NCE Halden og MoreCom, samt et vell av partnere.
Les også:
– Ekstremt ambisiøst med AMS i 2013
Halden og Steinkjer i tet
Tre piloter er sentrale: Hvaler, Smart City Halden og Halden kommune, opplyser Tietos direktør for forretningsutvikling innenfor energi, Knut Eirik Gustavsen.
– I Hvaler vil det forskes på styring, overvåkning, lokal produksjon og energitjenester – blant annet ved hjelp av mikrogeneratorer og lagring. Smart City Halden blir en svært sammensatt smartgrid-lab for framtidas energiproduserende bygninger og bydeler. Halden kommune-prosjektet handler om smartere styring av driftsanlegg, sier Gustavsen.
Les også: Et nytt Norge ut av tåka
Mangler prosjektleder
IT-direktør i Nord-Trøndelag Energiverk (NTE), Kristin Selvaag, er på sin side sentral i smart grid-prosjektet Demo Steinkjer – nylig og ganske plutselig forfremmet fra langsiktig regionalt utprøvingsprosjekt til «nasjonal arena for læring og erfaringer innen smartgrid og AMS».
– I tillegg til NTE, sitter NTNU, Lyse, Sintef, Hafslund og Statnett i styringskomiteen. Foreløpig er vi kommet ganske kort, og trenger både å finne prosjektleder og avklare scope, ressursbehov og finansiering, sier Selvaag.
Advarer mot kulturkrasj
En del av oppgaven til NTE og Demo Steinkjer, er å «vurdere endringer i energiaktørenes roller, arbeidsprosesser og ansvar», som det heter.
Her minner Kristin Selvaag om at det er stor forskjell på kraftingeniører og it-konsulenter.
– It-bransjen bør ta innover seg at dagens styring av strømnettet er selve kjernekompetansen i kraftbransjen, og helt i sentrum av virksomheten i mange nettselskaper. Faren for kulturkrasj og maktkamp er stor dersom it-folkene skal ta hevd på dette feltet, sier hun
Også EDB Ergogroups bransjeansvarlige for energi, Kjell Eikland, peker på mange løse tråder heftet ved den norske AMS-utrullingen.
Og problemet ligger ikke i det tekniske.
– Løsningene vil fungere, men hvordan vil nettselskapene stille seg? Man anslår investeringer på alt fra 4 til 15 milliarder kroner, men det er fortsatt ikke avklart hvordan det skal finansieres, sier Eikland.
Venter på NVE
I it-miljøene er enigheten stor om at man i Norge bør gå for AMS-løsninger som åpner for timesavlesning, om ikke enda kortere intervaller, for å legge til rette for rikere funksjonalitet i framtiden.
Med to år kortere AMS-frist blir NVEs kommende forskrifter dermed ekstra avgjørende, mener Eikeland.
– Her er det risiko for store feilinvesteringer, sier han.
Les også:
