Konserndirektør Angelo Fusco fra Fincantieri og Havforskningsinstituttets administrerende direktør Tore Nepstad undertegnet i dag kontrakten på et symbolsk sted: Akterdekket på Fram.
Etter planen skal «Kronprins Haakon» være ferdig bygget og testet sommeren 2016. Skipet blir 100 meter langt, 21 meter bredt og har køyeplass til 55 personer fordelt på 38 kabiner.
Det skal etter Polarinstituttets oppfatning bli verdens mest avanserte fartøy med 15-16 laboratorier og det mest moderne forskningsutstyr som er tilgjengelig på markedet.
Rolls-Royce sitt designkontor for spesialfartøy i Ålesund har designet skipet etter at de vant en anbudskonkurranse i 2008.
Militær-erfaring
– Vi har fortsatt å jobbe med designen sammen med dem som skal bruke skipet, sier designsjef Einar Vegsund til TU.
De 11 neste månedene skal designen spikres før Fincantieri overtar detaljengineering.
Fincantieri skal bygge skroget og utruste skipet ved konsernets to anlegg ved La Spezia. Selskapet har lagt kontrakten til sin divisjon for militærskip og spesialfartøy.
– Denne divisjonen har spesialkompetanse til å bygge et så avansert skip som dette, sier Fusco, og legger til at dette prosjektet oppfyller en drøm han har hatt siden han begynte som skipsingeniør: Å få bygge en isbryter.
– Vår erfaring med å bygge militærfartøy, ikke minst ubåter, er svært viktig for dette forskningsskipet, sier Fusco til Teknisk Ukeblad.
– Skipet skal ha med masse utstyr som ikke må forstyrres av lyd og elektromagnetiske felt. Det har vi mye erfaring med. Vi vil jobbe tett med Rolls-Royce når de nå fullfører basisdesign slik at vi får slike forhold med i hovedarrangementet, poengterer han.
Les også: Ulstein skal bygge sitt største skip noensinne
Egen klasse
Rederisjef Per Wilhelm Nieuwejaar i Havforskningsinstituttet sier at Fincantieri skilte seg klart ut i anbudsprosessen.
– Deres tilbud var det beste på alt, både pris, kvalitet, valg av utstyrsleverandører, testing og garanti, sier Nieuwejaar til TU.
Fincantieri var bare ett av tre verft som leverte tilbud i andre anbudsrunde. Første runde ble kansellert fordi ingen klarte å oppfylle de strenge reglene for offentlige anskaffelser som Havforskningsinstituttet har fulgt.
Strenge krav
– Det var helt ekstraordinært detaljerte og ekstremt strenge på formaliteter som vi aldri møter andre steder, sier Fusco, som skynder seg å legge til: – Men det sikret at det ble dønn rettferdig og tåler nærmere gransking.
Fincantieri vant kontrakten i konkurranse med nederlandske Damen og sin norske datter Vard. Fincantieri kjøpte i desember i fjor fem verft fra STX Europe. De heter nå Vard.
Les også: – Dårlige kalkyler gjør at plattformkontraktene går til Asia
Mye norsk-innhold
Selv om Vard tapte kontrakten på Kronprins Haakon, vil Vard Langsten trekkes med. 10 % av ferdigstillelsen av skipet skal gjøres ved Langsten.
For Polarinstituttet, UiT og Havforskningsinstituttet betyr det at de slipper å dra til Genova-området for å installere sitt spesialutstyr.
– Vi skal også teste skipet i polare strøk før overlevering. Da er det nærmere fra Tomrefjorden enn fra Genova-bukta, sier Fusco.
– Selv om modeller av skroget er testet i islab i Tyskland, er det noe annet å få det verifisert i ekte is, påpeker han.
Vard Langsten skal også ha ansvar for garantiperioden.
Havforskningsinstituttet har tidligere antydet at det kan bli opp mot 80 prosent norsk utstyr om bord. Fincantieri bestrider ikke det.
Arbeidsdeling
Det er Havforskningsinstituttet som skal stå for drift av skipet. Norsk Polarinstitutt er formell eier og største bruker blir Universitetet i Tromsø.
Verken Havforskningsinstituttet eller Fincantieri vil si nøyaktig hvor mye kontrakten lyder på, men det skal være vesentlig lavere enn de 1,4 milliarder kroner regjeringen har budsjettert med.
Direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt mener at dette skipet er helt avgjørende for at Norge skal beholde tetposisjon på polarforskning.
Les også: Nytt superskip til den amerikanske marinen
Beholder lederrolle
– Uten å få dette isgående forskningsskipet, ville vi stå i fare for å sakke akterut. Sør-Korea og Japan har fått isbrytende forskningsskip, Kina bygger nå og Sør-Korea planlegger bygging av sitt andre fartøy. Med Kronprins Haakon får vi det verktøyet vi trenger, sier Winther til Teknisk Ukeblad.
Skipet skal brukes til alle tenkelige oppgaver innen oseanografi, hydrologi, marin biologi, geologi og annet som er viktig for forvaltning av havets ressurser i nordområdene ( Arktis) og i Antarktis.
Winther er glad for å få et toppmoderne skip med moderne laboratorier, ROV (fjernstyrt fartøy), AUV (selvstyrende farkost) og hangar for to helikopter av type Super Puma, EC225 eller tilsvarende.
Moonpool
Fartøyet skal ha flere hangarer på babord side for utsetting av måleinstrumenter, ROV-er, AUV-er og annet utstyr. En moonpool (brønnhull gjennom skroget) gjør det mulig å sende ned utstyr og ta kjerneprøver i islagte farvann.
Skipet kan også ta med seg spesialutstyr og laboratorier for eksterne som vil leie seg inn.
Det er modulbaserte systemer som kan være i containere. De kan settes på plass og plugges inn i skipets annet utstyr. Skipet vil ha plass til 22 containere, hver på 20 fot, dels inne og dels ute.
Hjelpe forståelse
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker deltok også ved signeringen sammen med miljøvernminister Tine Sundtoft.
Administrerende direktør Tore Nepstad ved Havforskningsinstituttet sier at Kronprins Haakon vil være svært nyttig for alle forskningsinstitusjoner i Norge som arbeider i den nordlige og sørlige halvkule.
– Vi står fortsatt overfor mange utfordringer i kampen om å forstå naturen. Effekter av klimaendringer er for eksempel et av de forskningsområdene der vi har behov for en plattform som Kronprins Haakon, sa han ved undertegnelsen av kontrakten.
Dette har folk prøvd å få til i 150 år
Den «leser» bølger og har en toppfart på over 40 knop
150 tonns kabelleggingssystem, karusell under dekk og 400 tonns hovedkran
