Byggingen av den 1380 meter lange Hardangerbrua som skal gå mellom Ulvik og Eidfjord er i gang. De to brotårnene blir på nærmere 200 meter og vil bli godt synlige fra fjorden.
– Det er et paradoks at man går så hardt ut mot kraftlinjen i Hardanger, mens en del av de samme folkene jobber for broen, som er et mye større inngrep, sier daglig leder Einar Håndlykken i Zero til Teknisk Ukeblad.
Les også: Vurderer sjøkabel på nytt
Vil ha flere kraftlinjer
Regjeringen åpner nå for å endre traséen til kraftlinjen. Kabler vil også bli utredet nærmere.
– Det er paradoksalt at transport av fornybar energi gir problemer på grunn av naturinngrep, mens transport av biler ikke gir det, sier Håndlykken.
Zero har ikke tatt stilling for eller mot kraftlinjen i Hardanger, men Håndlykken sier:
– Vi er positive til kraftlinjer generelt, vi trenger mer kraftlinjer i Norge.
Bakgrunn: Slaget om Hardanger
Nei til kabler
Riksantikvaren var negativ til Hardangerbroen i en høringsuttale fra 2004:
– Broen vil være et tungt og iøynefallende teknisk inngrep i dette særdeles verdifulle norske fjordlandskapet, heter det i uttalelsen.
Professor Rögnvaldur Hannesson ved Norges Handelshøyskole sier det er inkonsekvent når politikerne i området er positive til bro, samtidig som de kjemper så sterkt i mot kraftlinjene.
– En årsak kan være at de ser en nytte for seg selv av broen, men at de selv ikke får nytte av mastene, ettersom de skal føre elektrisitet forbi området og inn til Bergen. Den estetiske oppfattelsen henger sammen med deres egne interesser, sier professoren ved Institutt for Samfunnsøkonomi.
Han mener det ikke har noen hensikt å betale milliarder ekstra for å legge kabler i stedet, selv om dette hadde vært teknologisk mulig.
– Nei, bestemt ikke. Jeg tror ikke kraftlinjene har noen betydning for turisme i Hardanger. Det finnes kraftlinjer andre steder, uten at det har lagt en demper på turismen. Det som står i veien for turismen på Vestlandet er de høye prisene, sier Hannesson.
Ønsker broen velkommen
Ordfører Mona Haugland Hellesnes (V) i Ulvik vil ikke sette Hardangerbrua opp mot kraftlinjene.
.png){kind=logo}
– Denne sammenligningen er helt på vidda, sier Haugland Hellesnes.
– Med broen er det snakk om to inngrep og 1,3 kilometer. Mens kraftlinjen er på hele 92,3 kilometer og den får vi tredd nedover hodene våre, fortsetter Haugland Hellesnes, som ønsker broen velkommen.
Hun mener Hardangerbrua er et positivt tiltak som samler hele regionen.
– Vi har jobbet den frem sammen med Bergen kommune og Hordaland fylkekommune. Og den vil ha positive ringvirkninger for hele regionen, sier hun.
– Ifølge konsekvensutredningen vil kraftlinjen ikke krysse selve Hardangerfjorden , men tre fjordarmer. Den vil heller ikke bli synlig fra store deler av Hardangerfjorden. Hvorfor mener dere at den blir så skadelig for turismen?
– Et vesentlig poeng for alle som har jobbet med reiseliv er at turistene beveger seg også. De skal ikke gå langt før de kommer rett under mastene. Hele veien.
Ordfører Jan Ivar Rødland (Ap) i Granvin mener at broen er en lokaldemokratisk seier.
– Mens kraftlinjen er et symbol på at regionen blir tappet for ressurser av storsamfunnet, sier han.
Les også: Derfor er kabel ikke et alternativ
