I dag er det tre former for terapi som dominerer i behandling av kreft.
Vi skjærer ut kreftsvulstene, vi dreper kreftvev med stråling og vi prøver å forgifte kreftcellene. Likevel dør vi av kreft.
Nå tror mange at en ny fjerde terapiform vil vokse frem.
Immunterapi
Enkelte mener immunterapi vil bli den viktigste formen for kreftbehandling i fremtiden. Kroppens immunsystem er til for å ta seg av bakterier, virus og syke celler.
Men når vi har kreftsykdom, klarer kreftcellene å holde immunsystemet på avstand. Ved å sette immunsystemet på sporet kan vi få en nye type medisin som ikke angriper kreftcellene direkte, men manipulerer immunsystemet til å gjøre jobben.
Mange norske selskaper er helt i teten av denne utviklingen og er en viktig del av Oslo Cancer Cluster, som er en forskning- og utviklingsklynge innen kreft. Et potensielt svært lønnsomt område.
– Vi trenger flere fagmiljøer som dette for å utvikle Norge til en nyskapende nasjon som kan sikre vårt velferdssamfunn – også etter at oljeeventyret er slutt. Det er flere gode grunner til at vi må satse enda mer på slike miljøer. Det ene er at grensesprengende forskningsresultater kan danne grunnlag for ny næringsutvikling. Det å befinne seg i en klynge av forskning og næringsliv vil virke stimulerende både på forskere og bedriftsutviklere, sier stortingsrepresentant for Høyre, Kristin Vinje, som har doktorgrad i kjemi.
– Det andre er at dette vil tiltrekke kompetent internasjonal arbeidskraft. Når vi satser på miljøer som dette, vil det virke som en magnet på internasjonale forskere.
– Denne fremvoksende medisinske klyngen har vi fulgt gjennom en årrekke og styrket med rundt 300 millioner kroner. Den er et ektefødt barn av fremragende kunnskap og investeringer i norsk biomedisin. Både i selve grunnforskningen og i innovative ideer til produkter, sier divisjonsdirektør for innovasjon i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik.
Hun mener at bedriftenes evne til å trekke til seg rundt én milliard kroner i investeringsmidler viser at det er mange som tror på dem.
Les også: Asbest kan gi uhelbredelig kreft på bare to uker
Tålmodig utvikling
Den norske ledelsen på immunterapi er ikke tilfeldig. Den er ett av resultatene av en 40 år lang målrettet forskningsinnsats.
Selv om mange personer skal ha sin del av æren, er det fremfor noen professor emeritus i immunologi, Gustav Gaudernack, som er opphavet til mange av bedriftene i den spirende norske immunterapiklyngen.
Den består av ni norske bedrifter og et stort antall mennesker. Bedriftene i den fremspirende klyngen er både konkurrenter og samarbeidspartnere. 
De har ulike ideer om hvordan de kan utnytte immunsystemet til kreftbekjempelse.
– I Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark åpner vi en bedriftsinkubator som skal bidra til raskere og økt kommersialisering av kreftforskningsprosjekter. Immunterapi er et sentralt område hvor Norge er langt framme både på forskning, utvikling og kommersialisering, og som vi skal videreutvikle, sier Bjørn Klem, leder av Oslo Cancer Cluster Incubator.
#Norgeetteroljen: Lager intelligent vaksine de håper kan kurere kreft
Stor interesse
Immunterapi er et av de heteste områdene innen den farmasøytiske industrien i dag. Det er ikke så rart. Så å si alle får kreft, om de lever lenge nok og ikke dør av noe annet underveis. På tross av fremskritt innen tradisjonell kreftterapi er det sykdommen mer enn en tredjedel av oss dør av.
Store finansielle institusjoner, som Goldman Sachs, er svært opptatt av utviklingen. Noen av disse tror at allerede om 15 til 20 år vil rundt 60 prosent av dem som får kreft bli behandlet med immunterapi.
Det betyr selvfølgelig at de norske bedriftene ikke er alene om å utvikle de nye medisinene, men de ligger helt i fronten av utviklingen.
Analyseselskapet Decision Resources Group mener markedet for immunterapi mot kreft vil vokse fra 1,1 milliarder dollar i 2012 til ni milliarder dollar i 2022.
Citigroup går enda lenger. De tror at det kan vokse til 35 milliarder dollar i 2025, og at slike medisiner vil bli brukt i 60 prosent av all kreftbehandling.
– Det er hundretalls prosjekter i gang på dette området rundt om i verden. Immunterapi er det alle snakker om på medisinske forskningskonferanser rundt om i verden, sier Targovax’ nye adm. direktør, Gunnar Gårdemyr, som har lang fartstid fra flere store internasjonale farmasøytiske bedrifter.
Les også: Kurerer kreft med lys og kjemi
Forsket siden 70-tallet
På 70-tallet fikk fagfeltet en oppsving, men det varte ikke så lenge. Andre terapimetoder overtok oppmerksomheten, og forskningen ble styrt dit.
Men ikke hos Gaudernack og folkene rundt han. På Radiumhospitalet har de holdt koken siden den gangen.
Den utholdenheten har gitt et unikt norsk forsprang og en rekke bedrifter på kort tid de senere årene.
Bedriftsetableringene kommer også av at det medisinske miljøet er blitt mye mer oppmerksom på verdiene som ligger i forskningen, og universitetene har etablert egne organisasjoner for å kommersialisere resultatene.
Ny håndholdt ultralyd: Fem år er gått siden de fikk Ingeniørbragden. Nå har de lansert oppfølgeren
Norge er en spydspiss
– Vi som driver med dette i Norge er helt i teten internasjonalt. Vi og mange av de andre bedriftene i Norge er i gang med kliniske studier. I 2018 begynner resultatene å komme for alvor, sier sjefen for Ultimovacs AS, Øyvind Kongstun Arnesen.
Ultimovacs er ett av de norske selskapene som har kommet lengst. De har kjørt kliniske studier med pasienter som lider av lunge- og prostatakreft.
Resultatene viser at hele 70 prosent av dem som behandles får aktivert immunsystemet spesifikt mot kreftcellene.
Om dette fører til noe positivt for pasientene, vet vi ikke ennå, men å få til en aktivering av immunsystemet slik vi har gjort, er en forutsetning for at behandlingen skal virke.
– Kreftcellene har utviklet seg slik at de unngår oppmerksomhet og angrep fra immunsystemet. Immunsystemet har en innebygget bremsemekanisme, og det utnytter kreftcellene.
– Det er en meget rask utvikling av medisiner som hemmer immunsystemets bremsemekanismer. Noen av medisinene er allerede i bruk. Vi har stor tro på å gjøre begge deler: Aktivere immunsystemet mot kreftcellene og samtidig hemme bremsemekanismene som gjør at kreftcellene slipper unna. Vi har nettopp startet en studie for å se på kombinasjonen av å aktivere immunsystemet og hemme bremsemekanismene samtidig, sier Kongstun Arnesen.
De ni nye selskapene er ikke alene. Radiumhospitalet, som er selve arnestedet for den nye teknologien, har også vært svært viktig for å prøve ut de nye medisinene.
– Jeg får stadig spørsmål om hvor stort dette kan bli i Norge. Det er det selvfølgelig vanskelig å svare på, men gjør vi tingene riktig, kan dette blir veldig stort, sier Kongstun Arnesen.
Les også: Norsk-dansk prosjekt jakter på antibiotika 2.0
Basestasjonen
Mange av de nye bedriftene hadde neppe sett dagens lys uten forskningen ved Radiumhospitalet. Forskningen der er fremdeles en viktig base for ny utvikling av ny kunnskap og for etablering av flere bedrifter.
Professor Gunnar Kvalheim leder Seksjon for celleterapi på Radiumhospitalet. Her testes mange av de nye medisinene bedriftene utvikler.
Seks personer arbeider med å analysere blodprøver før og under behandlingen med kreftvaksinene, for å finne ut hvordan pasientenes immunsystem blir stimulert til å drepe kreftcellene i pasientene.
– Seksjon for celleterapi er den eneste i sitt slag i Norge som kan fremstille cellebaserte vaksiner til kreftpasienter. Når vi injiserer pasientene med peptidvaksiner under huden, vil de bli tatt opp av såkalte dendrittceller. Da aktiveres disse cellene og presenterer vaksinen til immunapparatet. Siden 2000 har vi laget dendrittceller fra pasientenes blod. Deretter settes genmaterialet, i dette tilfellet mRNA, fra kreften inn i cellene. De ferdiglagde dendrittcellene fryses ned for senere bruk. Når pasientene skal vaksineres, tas dendrittcellene opp av fryseren og settes under huden på pasienten. Cellene finner veien til lymfeknuten og setter i gang immunforsvaret til å lete etter kreften, sier Kvalheim.
Celleterapiseksjonen jobber også med det Kvalheim kaller «adoptive T-cell therapy». Det går ut på å formere enorme mengder skreddersydde T-celler utenfor kroppen. På den måten unngår de å bruke kroppen som et slags drivhus.
– Det er T-cellene som er selve ammunisjonen. Vi arbeider med ulike måter å produsere dem på og ulike metoder for å gjøre dem mer effektive til å finne kreftcellene de skal drepe. Slike nye metoder vil kunne kurere pasienter vi ikke har kunnet hjelpe til nå, sier Kvalheim.
Celleterapiavdelingen har nettopp fått 18,5 millioner kroner fra Forskningsrådet.
– Det skal vi bruke til å utvikle den nye teknologien og også gi støtte til alle de nye bedriftene. Jeg er ganske sikker på at det også vil dukke opp flere nye bedrifter her. Det mangler ikke på ideer, sier Kvalheim.
Les også: «Alkopille» skal gjøre deg beruset uten bivirkninger
For dyrt
Arnesen peker på at de medisinene som benytter immunologisk kreftbehandling i dag er priset altfor høyt til at dette kan bli utbredt.
– Vi er nødt til å ta noen grep for å gjøre medisinene svært mye billigere. Det tror jeg vi har et godt utgangspunkt til å klare her i landet.
Både Kongstun Arnesen og Gårdemyr mener det er for tidlig å uttale seg om effekten av de kliniske prøvene som pågår og som er planlagt. Før dette kan bli til medisiner må det kjøres såkalte fase 3-studier.
Slike studier involverer store testgrupper og er designet for å verifisere virkningen, at medisinene er trygge og for å kunne sammenligne behandlingen med eksisterende terapi. De kan koste hundrevis av millioner kroner.
Det er FDA i USA og EMEA i Europa som godkjenner nye medisiner. De store farmasøytiske selskapene er viktige for å finansiere og distribuere nye medisiner, og det kan bli aktuelt å samarbeide med slike selskaper om de nye immunterapeutiske medisinene.
– Det vi ser er at utviklingen nå går mye raskere enn det som er vanlig innen tradisjonell farmasi. Myndigheter både i Europa og USA legger til rette for at utviklingen av legemidler skjer raskere og enklere enn det som var vanlig før. Fra i hovedsak å ha en kontrollfunksjon er de nå også støttespillere og gir råd og veiledning i utviklingen.
Les også: Nanoroboter skal behandle kreft mer effektivt enn cellegift
Klar til fase 2
Targovax er et annet selskap i den fremvoksende norske immunterapiklyngen. Teknologien ble utviklet av Norsk Hydro/Pronova på 90-tallet i samarbeid med Rikshospitalet, Ullevål sykehus og Radiumhospitalet.
Selskapet har patentert en teknologi som baserer seg på såkalte RAS-mutasjoner som forekommer i så å si alle kreftformer.
Teknologien og produktene er blant de virkelige pionérprosjektene i verdenssammenheng innen immunterapi for kreft.
Targovax bygger sin videre utvikling på lovende pasientresultater som i sin tid ble oppnådd i kliniske studier utført av Norsk Hydro.
Targovax er inne i siste del av en såkalt fase I/II utprøvning i pasienter som er operert for kreft i bukspyttkjertelen, og de forbereder nå den neste fase II klinisk utprøving av en større gruppe pasienter med samme sykdom.
– Selv om slike pasienter er kreftfrie etter operasjonen, er det dessverre slik at nesten ingen overlever etter fem år, og mange dør mye før. Målet med vår vaksine, som retter seg mot kreftframbringende mutasjoner i et protein som kalles RAS, er at den skal hjelpe immunsystemet å identifisere kreften slik at T-cellene kan angripe, sier Gårdemyr.
Targovax forbereder nå en såkalt fase 2 klinisk studie som skal teste vaksinen på pasienter med kreft i tykktarm og bukspyttkjertel.
De første pasientene skal behandles neste år, og studien vil pågå mellom tre og fire år.
Slike pasienter vil få vanlig kreftbehandling i tillegg, og resultatene vil sammenliknes med pasienter som ikke får Targovax’ vaksinebehandling.
Les også: Slik utføres en grå stær-operasjon
Tryggere og enklere
– Det at vi ikke bruker en vaksine basert på celler, men peptider (små proteiner), gjør den svært mye tryggere i bruk. I tillegg er slike peptider mye enklere å fremstille. Vi har fått godkjent vaksinen som et legemiddel for sjeldne sykdommer, og det gir oss en rekke fordeler. Det gjør at vi kommer oss raskere gjennom godkjenningssystemet, som ellers kan være særdeles tidkrevende. Det betyr også at vi får åtte års ekstra beskyttelse uansett patent eller ikke. Det er rettigheter som utstedes av European Medical Agency i London for å gi selskaper incitament til å forske på sjeldne sykdommer, sier Gårdemyr.
Les også: Derfor blir synet dårligere etter 40
