Havet tar opp en firedel av CO2-utslippene i atmosfæren. Denne prosessen har den prisen at havet blir surere.
Forskere frykter konsekvensene av et surere hav. Endringen i havkjemien går ut over organismer som danner skall. Både plankton, koraller, skjell, muslinger, krabber og snegler kan bli hardt rammet.
Storskalaforskning
I regi av Framsenteret i Tromsø leder Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt et forskningsprogram for havforsuring og økosystemeffekter i nordlige farvann.
Denne uken har forskerne vært samlet til et arbeidsmøte der ideen om å forske på Jan Mayen dukket opp.
– Havområdene ved Jan Mayen egner seg godt til å drive storskalaforskning om havforsuring. Der er sjøen allerede surere enn vanlig på grunn av vulkanen Beerenberg, sier lederen av forskningsprogrammet Maria Fossheim ved Havforskningsinstituttet.
Ut av laboratoriet
Forskerne har lenge pekt på at det meste av kunnskapen om effekter av surere sjøvann bygger på teorier, laboratorieforsøk og småskalaforsøk i tilknytning til forskningsstasjoner.
Nå vil forskerne ut i naturen for å få et mer realistisk bilde av hvordan livet i havet blir påvirket av havforsuringen. Det er her Beerenberg-vulkanen på Jan Mayen kan hjelpe.
– Vi vet at det er mer CO2 i havet i nærheten av vulkaner fordi det pipler fram karbondioksid fra berggrunnen rundt dem. Beerenberg-vulkanen hadde utbrudd så seint som i 1985, sier Fossheim.
Kaldt
Hun understreker at det fortsatt er langt fram til et forskningsprosjekt kan settes i gang på den norske utposten.
En annen faktor som gjør storskalaforskning interessant er den lave temperaturen i havet utenfor Jan Mayen. Dette fordi CO2 løser seg lettere opp i kaldt vann.
