Forskere ved Institutt for samfunnsforskning la i dag frem forskningsresultater som avdekker av jobbsøkere med utenlandskklingende navn i Norge.
Sint og bekymret
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken, hvis departement hadde bestilt forskningen, brukte sterke ord i sin omtale av det rapporten viser.
– Dette er en rapport som jeg er sikker på vil sette politisk dagsorden i dag og fremover. Det vi ser her, folkens, er virkelighetens kvotering. Det er den kvoteringen som foregår i praksis. Det som jeg har sett her, med et solid faglig grunnlag, gjør meg både sint og bekymret, sier Lysbakken.
Han legger til:
– For det er ingen annen konklusjon av trekke ut fra dette enn at vi har et arbeidsliv som diskriminerer på etnisk grunnlag, der sjansene ikke er like for alle. Hvis vi ikke har et arbeidsliv som er slik, har vi heller ikke et samfunn som er slik, sier statsråden.
Stereotypier
Han pekte på flere grunner til seriøs bekymring:
– Det representerer en utfordring for vårt næringsliv, fordi de går glipp av mye talent. Arbeidsgiverne bør selv være interessert i å gjøre noe med dette. Dernest er arbeid nøkkelen til å lykkes med integrering, altså ved å få folk i arbeid. men det som bekymrer meg aller mest, er knyttet til ungdommen som er født og oppvokst i Norge, sier han.
Forskerne påviser klare fordommer og stereotypier ute i bedriftene. Mange har et klart og feilaktig bilde av innvandrere, og tror de er lite integrert og har lavt utdanningsnivå.
– Forskerne har her tatt utgangspunkt i navn, og ikke andre forhold som kan være grunnen til at mange ikke når opp i arbeidslivet. Dette viser mytenes kraft i det norske samfunnet. Bildet av ingeniørstudenten eller legestudenten med pakistansk bakgrunn er lite kommunisert i Norge: Vi har i dag en situasjon der ungdom av foreldre som har innvandret til Norge tar mer utdanning enn gjennomsnittet av etnisk norsk ungdom, sier Lysbakken.
