– Altså, jeg går ikke inn og behandler den søknaden nå ...
Kristin Halvorsen har lagt lesebrillene ned på bordet foran seg på ministerkontoret. Inntil nå har hun vært ivrig, blid og smilende.
Litt som julaften
Det har vært en god dag for kunnskapsministeren.
Søkertallene for høyere utdanning har kommet inn, og søknadene på ingeniørstudiet har gått opp med 25 prosent, det er nesten litt som julaften, ifølge Halvorsen.
Men nå ser hun et øyeblikk streng ut. Det var spørsmålet om realfagsgymnas som gjorde det.
For hva synes hun egentlig om søknaden om et nytt elitegymnas for dem som elsker realfag, slik gründeren av Toppidrettsgymnaset, Roger Elstad, ser for seg?
– Det kan jeg ikke uttale meg om nå, fordi en eventuell klage på vedtak i Utdanningsdirektoratet vil måtte behandles av Kunnskapsdepartementet i etterkant. Men skolebyråd Torger Ødegaard i Oslo sier at han vil lage såkalte eliteklasser i matte for hundre ungdomsskoleelever...
Halvorsen trekker pusten.
– Men tenk på at i Oslo er det 16 000 ungdomsskoleelever, å tenke seg at du skal samle hundre i egne klasser? Det er ikke veien å gå. Vi må ha ambisjoner for mange flere enn de hundre, vi bommer helt hvis vi skal ha hundre elever inn i en eliteklasse. Da gjør vi matematikk til en nerdeøvelse.
– Er det en prinsipiell forskjell mellom å dyrke enerne i idrett og realfag?
– Når det gjelder å gi utfordringer i fag må vi diskutere det som virker. Å samle noen få studenter vet vi at ikke gir gode resultater.
– Nei?
– Vi vet at de som trenger mer utfordringer enn sine medelever lykkes best innenfor de miljøene de vanligvis går i, sier Halvorsen.
Les også: Full støtte til realfagsgymnas
«Hydro-barn»
Uansett hva som gir resultater eller ikke – alle er enige om at resultater trengs. Næringslivet skriker etter folk som kan realfag.
Nav meldte i desember at arbeidslivet trenger 16 000 nye ingeniører. Nå har Halvorsen ansvaret for å utdanne dem, helt fra barnehagen til endt utdanning.
I mars overtok hun ansvaret for forskning og høyere utdanning etter Tora Aasland.
– Hva gjør at du er den rette personen til å skaffe 16 000 nye ingeniører?
– Jeg er et Hydro-barn. Jeg er vokst opp i en industrikommune, Porsgrunn. Faren min jobbet på Hydro i alle år og er sivilingeniør. Jeg har vært veldig nær industriutvikling, og har stor tro på at veldig mange av utfordringene vi står overfor i samfunnet vårt, kanskje særlig på miljøområdet, trenger høyt kvalifiserte og entusiastiske ingeniører og sivilingeniører, sier Halvorsen.
Nesten alle fedrene i nabolaget hennes jobbet i Hydro, der Halvorsens egen far var direktør.
Bygget landet
Det var alltid noe som foregikk på fabrikken, de tenkte på hvordan de skulle løse utfordringer hele tiden. De hadde en veldig følelse av at de bygget landet, sier Halvorsen.
Hun kjenner altså ingeniørverdenen fra innsiden. Kilder som kjenner henne sier at hun har stått på for realfagene i skolen.
– Men du er mest kjent for barnehager og skolemat?
– Jeg skal ikke ha noen fleiping med skolemat og barnehager. Hvor viktig er ikke starten i alle menneskers liv? Barnehagesatsingen er den beste og mest lønnsomme investeringen staten har gjort på lenge, både for barna og foreldrene som kan gå på jobb, sier Halvorsen.
Hun mener også at det er i barnehagen hun må begynne for å bekjempe det hun mener er et nasjonalt problem:
– Jeg tror at vi er et folk av matteangst.
– Ja?
– Det er sant, det er veldig slående. Vi har utfordringer når det gjelder hele studieløpet, både når det gjelder de som strever med matte og realfag, og de som trenger ekstra utfordringer, sier Halvorsen.
Hun viser til at rundt en av fire har en eller to i matte når de går ut av ungdomsskolen. Matte er faget flest stryker i på videregående.
Les også: Mer enn halvparten fikk A eller B
Finske forskere: – Vi er ikke gode i matte
– Slik en god matematikklærer bør være
Nederlag
– Ganske mange voksne mennesker har opplevd alt som har med matematikk å gjøre som en eviglang øvelse i å føle seg dum, en lang rekke nederlag. Det påvirker synet deres på matte og realfag, og dermed ungene deres. Det må vi få en slutt på.
– Hvordan skal du få barna til å bli mer glade i matte og realfag?
– Det handler veldig mye om å gjøre skoleløpet mer praktisk og relevant, sier Halvorsen.
Hun snakker om regjeringens samarbeid med næringslivet om realfagsstrategien, om ungdomsskoleelever som kan følge videregående matteundervisning på nett, om mer skolering av mattelærere i ungdomsskolen.
Lærerne er viktige. Og Teds-undersøkelsen som er gjort blant lærerstudenter i 17 land, viste at norske lærerstudenter hadde lavere matteferdigheter enn i land som Botswana, Malaysia og Russland.
– Er det bra nok?
– Nei. Lærerkompetansen er en nøkkel. Derfor har vi akkurat skjerpet kravene i matte, som i engelsk og norsk. Alle nyansatte lærere skal ha seksti studiepoeng hvis de skal undervise i matte på ungdomsskolen eller videregående, sier Halvorsen.
Men egne eliteklasser for ungdomsskoleelever vil hun altså ikke ha.
Elsker ikke matte
– Mange mattetalenter blomstrer ikke før ungdomsskolen. Det er en oppfatning om at hvis du ikke elsker matte når du er tolv, gjør du det aldri. Men det er det mange som gjør, sier Halvorsen.
– Elsket du matte?
Halvorsen smiler bredt, drar på det.
– Jeg eeelsker ikke matte. Men jeg vet hvor god bruk jeg har for det, sier den tidligere finansministeren.
Hva hun fikk i karakter, husker hun ikke sikkert, hun tror hun fikk «meget» på ungdomsskolen.
– Jeg gikk samfunnslinjen på videregående. Det var en av de tingene faren min ikke var særlig fornøyd med, for da hadde du ikke nok matematikk til å velge fritt videre. Han mente jo at alle, bare de ble voksne nok, ville bli ingeniører, sier Halvorsen.
Slik gikk det ikke. Hun rakk bare å ta grunnfag i kriminologi og begynne på mellomfag i sosialpedagogikk.
24 år gammel ble hun leder for Sosialistisk Ungdom, stortingsrepresentant fra 1989, fire år som finansminister og nå i tredje året som kunnskapsminister.
Norsk Industri: – Vi bedriver mattesnillisme
– Vi har ikke plass til flere ingeniørstudenter
Vil slette ingeniørenes studiegjeld
Halvstudert røver
– Jeg er en halvstudert røver, jeg ble ikke ferdig med noe før politikken tok meg.
– Er det et handikap for deg, nå som du er sjef for forskning og høyere utdanning?
– Nei, jeg tror egentlig at det kan bli en ganske lykkelig allianse, sier Halvorsen.
– Jeg er fullt klar over at jeg ikke imponerer akademia med studiepoengene mine. Men jeg har lang politisk erfaring, og tror jeg er ganske god til å imponeres av folk med annen bakgrunn, og omsette det til politiske prosjekter.
– Hva er det viktigste du gjør som minister for forskning?
– Jeg tror vi kan være mer modige og nyutviklende i forskningen, og tenke mer tverrfaglig. Jeg tror vi bare har sett starten på et tettere samarbeid mellom helsesektoren og miljøer som utvikler tekniske hjelpemidler og systemer, sier Halvorsen.
Da trenger man folk med teknisk kompetanse. Derfor var årets høye søkertall for ingeniører gledelig for ministeren. Men antallet studieplasser har knapt økt.
– Det hjelper lite at mange søker, hvis det ikke finnes studieplasser?
– Det er utrolig viktig at mange søker. Det er det beste argumentet jeg har i alle budsjettrunder, hvor vi trenger ekstra bevilgninger til ekstra studieplasser, sier Halvorsen.
Stor overgang
Nå har hun også bedre tid til å kjempe for Kunnskapsdepartementets saker. Etter 15 år som partileder og seks år i regjeringens underutvalg, er det slutt.
– Her forleden gikk jeg og tenkte på forskningsmeldingen en hel dag. Og ingen avbrøt meg.
Halvorsen sperrer opp øynene.
– Å slutte som partileder var en mye større overgang enn det jeg var forberedt på. Du er en beslutningsmaskin når du leder et departement, men i underutvalget handler det om så mange forskjellige saker. Og pressen ringer lørdag kveld, søndag morgen, hele tiden...
Hun blir et øyeblikk stille.
– Jeg har ledig kapasitet. Men det er også et privilegium å kunne konsentrere seg om kunnskapsfeltet, sier hun.
Les også: – Krev praksis før NTNU-studier
Flyttet ut
En annen stor forandring har også skjedd: Den yngste av de to barna har flyttet ut fra leiligheten på Grünerløkka som Halvorsen deler med mannen Charlo Halvorsen,underholdningssjef i NRK.
– Det var også veldig rart, en stor overgang. Ikke fordi store barn er så mye sammen med foreldrene sine. Men oppfatningen av hva som er vår familie er annerledes.
– Hvordan?
– Det er vi to, to mennesker i 50-åra som kan jobbe ubegrenset på hver vår kant hele uken. Da må man passe på at man er litt familie selv om man bare er to. Nå har vi begynt å lage avtaler med hverandre, passer på å komme hjem og lage middag sammen.
Halvorsen stiller heller ikke til Stortingsvalg neste år, men sitter gjerne i regjering.
– Tora Aasland var nærmere 70 år da hun sluttet. Jeg tror jeg kan bygge videre på den jobben hun gjorde. Hun hadde mer tid til å besøke hver institusjon. Men det ligger mange fordeler i å se hele utdanningsløpet, fra barnehage til forskning, sier Halvorsen.
– Og innimellom der er det en haug med ingeniører.
Flere profiler:
Milliardær Johan H. Andresen Jr.: – Borten Moe kunne like godt vært statsråd i en borgerlig regjering
Google-sjef Jan Grønbech: – Google kunne vært norsk
TV-fysiker Andreas Wahl: – Lærerne bør gå først i 17. mai-toget
Industridesigner Per Farstad: – Norsk design er for lite hardcore
Investor Øystein Stray Spetalen: Ville bli samferdselsminister
