TRONDHEIM: Resultatet av 10 års forskning viser at myndighetene skaper urealistiske forventninger.
– Forbedringer av jernbanenettet krever en god plan over et langt perspektiv, og at planen konkretiseres i en optimal utbyggingsrekkefølge. Det må også følge en plan for å kunne realisere den samfunnsmessige nytteverdien. Men det vanskelige er å få aksept for å holde en slik plan over lang tid. Dette har man slitt med i Norge helt siden Nordlandsbanen åpnet. Det er ikke alltid det er realistisk å få raskere og mer punktlige tog, men da må myndighetene uttrykke dette. Nå skaper de urealistiske forventninger som er vanskelige å innfri, sier professor i prosjektledelse for bygg, anlegg og transport ved NTNU, Nils Olsson, til Teknisk Ukeblad.
– Strategien mangler
Han påpeker i hovedsak tre elementer som hindrer jernbanens utvikling.
– Det strategiske bildet på jernbanens utvikling mangler. Dette må styre hvor man bygger, rekkefølge på utbygginger og det må legges til rette for koordinering med all øvrig samferdsel. I tillegg må utbygginger og produksjonsplanlegging skje mer integrert enn hva som er tilfellet i dag. Dessuten er det ikke bare store og synlige prosjekter som skal få oppmerksomhet og tildeling av ressurser. Jernbanedrift er først og fremst det daglige arbeidet som må gjøres for at togene skal gå. Først når togene går, gjør jernbanen nytten sin, sier Olsson.
Kleppa: – Vi har et tipp topp vei- og banenett om 20 år
– Har kunnskap, får ikke gjennomslag
NTNU-professoren hevder at dagens norske jernbane ikke er i nærheten av å få tatt ut samfunnsnytten.
– På grunn av manglende koordinering mellom utbygging av ny infrastruktur og ruteplanlegging, kommer nytteverdien av jernbanen senere enn det folk forventer og er blitt forespeilet av myndighetene. Forståelse av helheten i logistikken til jernbanen finnes, men de som har kunnskap om dette, får ikke gjennomslag for å bygge en helhetlig infrastruktur inkludert ruteplanlegging. Uten denne helheten vil ikke togene gå slik man ønsker at de skal, sier Olsson.
– Se til Sveits
Han nevner Sveits som et foregangsland for jernbaneutvikling.
– I Sveits er utbygging et godt eksempel på at det er mulig å se utbygging og ruteplanlegging av jernbanen samlet. De hadde en planhorisont i størrelsesorden 20 år da jernbaneinfrastrukturen deres ble bygget. Det er et mye lenger tidsperspektiv enn det Nasjonal Transportplan opererer med, og det er nødvendig, sier Olsson.
Får medhold av NSB
Trafikkdirektør i NSB, Øystein Risan, er enig i Olssons resonnementer.
– Han har veldig mange riktige poenger. Olsson har ledet prosjekter etter blant annet initiativ fra oss i 10 år, og dette samarbeidet har gitt oss mye ny kunnskap. Han har rett i at det er komplekse problemstillinger som krever kompetanse for å forstå utviklingen av jernbanen, sier Risan til Teknisk Ukeblad.
