De siste månedene har det ifølge tall fra Nav vært en bedring i den generelle arbeidsledigheten i Norge. Om enn med ganske beskjeden kurve foreløpig, har ledighetstallene begynt å gå nedover.
Unntaket er ingeniørene. Her er det fortsatt økning i antallet som står uten jobb.
Nye tall fra Nav viser at det ved utgangen av oktober er 8315 ingeniører registrert som ledige, en økning på over 200 fra måneden før.
– Det er jo bedritent å se, for å si det rett ut, sier arbeidsledig og nyutdannet elektroingeniør Jon Reidar Selsaas.
- Denne spaghettibrua tåler en last på hele 98 kilo: Det er langt unna verdensrekorden
– Øker saktere enn før
Johannes Sørbø, seniorrådgiver i Nav, tror likevel det er grunn til forsiktig optimisme for yrkesgruppen.
– Situasjonen for ingeniører er litt mer usikker enn for mange andre. Men vi ser nå at ledigheten øker saktere enn den gjorde tidligere. Det er et første tegn på at det kommer en nedgang, sier han til Teknisk Ukeblad.
Før arbeidsledigheten begynte å stige våren 2014 var ingeniører en av yrkesgruppene med lavest ledighet. Nå ligger gruppen på 3,1 prosent arbeidsledighet, over det som er snittet for alle arbeidstakere, på 2,8 prosent.
Dette er fremdeles lavere enn for fagarbeidere, men likevel langt høyere enn for andre høyt utdannede, påpeker Sørbø.
I oktober fortsatte ledigheten for ingeniører å øke – mest av alle yrkesgrupper. Antallet innen Ingeniør- og ikt-fag uten jobb har økt med 21 prosent det siste året. Ser man på sesongjusterte tall er oktober 2016 et foreløpig høydepunkt for ingeniørledigheten i nedgangsperioden.
Årsaken er som kjent situasjonen i oljebransjen. Ingeniører og sivilingeniører med petroleumsbakgrunn har hatt en enorm økning i ledigheten. For ingeniører i andre bransjer er ledigheten fortsatt relativt lav, ifølge Nav.
Og nettopp fordi ingeniørene påvirkes i så stor grad av oljebransjens situasjon, er ikke ledigheten for denne yrkesgruppen begynt å synke ennå.
Sluttet i fast jobb for å studere
Selsaas sluttet i fast jobb for å begynne på ingeniørstudier høsten 2013. Da var tanken at han gikk til en bransje hvor han nærmest var garantert jobb.
– Jeg trodde jo det var bankers. Men så kom oljekrisen. Det var skikkelig dårlig timing. Jeg tok en sjanse, og tenkte at dette går jo selvfølgelig bra, det er et yrke i vekst, med god lønn, men det var helt feil, sier han.
Han var ferdig med studiene i vår, og har siden gått ledig. Det siste året har han søkt på godt over 30 jobber, men de fleste har over 200 søkere og krav til erfaring. Som nyutdannet stiller han ikke langt fremme i rekken.
– Siden jeg har studert så lenge har jeg heller ikke krav på dagpenger fra Nav, jeg har to barn og et huslån, men ingen inntekt. Så det virker ikke lovende, jeg har noen dager hvor jeg ser svart på alt. Men det er ikke konstruktivt, det får meg ingen vei, så jeg drar meg selv opp igjen. Jeg må ha en jobb, så jeg er nødt til å se lyst på det, poengterer Selsaas.
.png){kind=logo}
Han tror likevel at han må vente en stund på oppturen.
– Det er jo fremdeles rederier og leverandører i oljeindustrien som nedbemanner og går konkurs. Det er et slag i magen hver gang jeg ser at noen kutter eller må legge ned driften. Det er tydelig at det ennå klarer å synke litt lenger ned. Men så lenge resten av Norge begynner å krype litt oppover, så må det vel dryppe litt på oljebransjen og resten av industrien også, påpeker elektroingeniøren.
- Mistet jobben som prosjektingeniør: Nå er han slushgründer
– Den vanskeligste jobben jeg har hatt
Elena Nistor Sundnes mistet jobben som konsulent innen sikkerhet og krisehåndtering i olje- og gassbransjen i juni. Siden i vår har hun søkt på mer enn 20 jobber, uten hell.
– Jeg prøver å tenke positivt, men det er ikke alltid så lett. Å bli negativ er lett, men det vil jeg ikke. Jeg må være optimist, det er min måte å takle denne situasjonen på, sier hun til Teknisk Ukeblad.
– Men å være arbeidsledig er den vanskeligste jobben jeg noen gang har hatt. Du må ha selvdisiplin. Og du kan ikke gå hjem klokken 16.00 og si at du er ferdig for dagen. Du må jobbe 24 timer i døgnet om det er nødvendig, legger hun til.
Hun har tro på at situasjonen vil snu, at markedet snart er over bølgedalen det er inne i.
– Forhåpentligvis blir det bedre allerede til neste år. Vi må håpe at vi nå har passert bunnen og at det vil gå oppover igjen.
Nistor Sundnes ønsker helst en ny jobb innen området hun har fagkompetanse på. Dessverre er det ikke mye å søke på, spesielt innen olje og gass. Derfor ser hun både til andre bransjer og til utlandet.
– Jeg må gjøre hva som trengs for å få meg en jobb. Men jeg vil jo gjerne få jobbe med det jeg har ekspertisen min i, hvor jeg har erfaring og kompetanse. Jeg er jo en ekspert på HMS, understreker hun.
- Ingeniøren Tor Olav ble permittert fra lærlingjobben: Fikk ny jobb etter tips i kommentarfeltet
– Tror det verste er over
– En må kunne regne med at det vil fortsette å være en litt negativ periode for ingeniørene fortsatt. Det er mange ingeniører uten jobb, og fortsatt ingeniører som vil miste jobben. I tillegg er det tøffere for nyutdannede å komme inn på arbeidsmarkedet slik det er nå, forklarer Sørbø i Nav.
Situasjonen er den samme for fagarbeidere. Også her fortsetter ledigheten blant dem som jobber i olje å øke, men fordi det går bra i andre industrier gir det ikke like store utslag i statistikken.
Nav anslår at investeringene i oljeindustrien vil falle også neste år, og det er trolig at det kommer flere nedbemanninger.
– Det bidrar negativt for ingeniørene, ettersom det er mange ingeniører i denne bransjen. Men vi tror også at det verste er unnagjort, og at det ikke vil bli like ille som det har vært de siste par årene, påpeker Sørbø.
Forsiktig optimisme
Samtidig går det rimelig bra med andre deler av norsk næringsliv, slår Nav fast. Det bidrar til å dempe virkningene av oljekrisen, og gjør at ledigheten samlet sett går nedover.
Det vil den også gjøre for ingeniørene – når situasjonen i oljeindustrien bedrer seg. I løpet av ett til to år vil det være nedgang også for denne yrkesgruppen, tror Nav.
Samtidig poengterer Sørbø at han mener det er grunn til å være forsiktig optimist. Det er tegn på bedring allerede – om enn små.
– De siste to årene har arbeidsledigheten blant ingeniører økt veldig raskt. Nå øker det saktere, og det er første skritt mot nedgang. Samtidig er det vanskelig å anslå akkurat når ledigheten vil begynne å gå nedover igjen. Men i den utviklingen vi legger til grunn for våre prognoser så ser det ut til at blir bedre for ingeniørene også, understreker han.
- Oppfinnelsen hans kan bli kjempebutikk for arbeidsgiver: Selv er han kun tilbudt 30.000 kroner
