KARRIERE

– Jurister i ingeniørjobber, outsourcing og innvandring

Derfor ble ingeniørmangelen halvert.

Nitos arbeidsmarkedsrapport forsøker å forklare hvorfor ingeniørmangelen er halvert.
Nitos arbeidsmarkedsrapport forsøker å forklare hvorfor ingeniørmangelen er halvert. Illustrasjonsfoto: Equinor
22. okt. 2013 - 08:57
Vis mer

I 2011 meldte Nav behov for 16.000 ingeniører. I 2012 var behovet sunket til 4600. Nitos arbeidsmarkedsrapport analyserer årsakene til behovet for færre ingeniører.

Flere årsaker

Nitos rapport tar utgangspunkt blant annet i ledighetstallene fra Statistisk sentralbyrå og Navs bedriftsundersøkelse. Den peker på flere mulige årsaker til hvorfor gapet mellom tilbud og etterspørsel etter ingeniører har vært fallende de siste to årene.

En av dem er omfattende arbeidsinnvandring. Fra 2010 til 2012 har antallet ingeniører og sivilingeniører fra utlandet økt med 40 prosent, og ligger på ca 15.000 personer.

– Flere større ingeniørtunge virksomheter har aktivt drevet rekruttering innen EØS-området, hvor det har funnets ledige ressurser grunnet den økonomiske situasjonen i disse landene. En god del ingeniører har også kommet på egenhånd for å søke en fremtid, ifølge rapporten fra Nito.

Økt outsourcing

Rapporten oppgir også outsourcing av ingeniøroppgaver som en av forklaringene på lavere ingeniørbehov enn tidligere.

– Det antas at flere norske virksomheter har valgt å flytte ingeniørtunge oppgaver ut av landet enten fordi de ikke mener de får tilgang til den kompetansen de behøver eller at norsk arbeidskraft har blitt for dyr. Noe som også bidrar til å redusere underskuddet av ingeniører, men ikke minst svekker norsk verdiskaping, heter det i rapporten.

Les også: Kun tre har sluttet i Lundin de siste årene. Og en har kommet tilbake

Erstattet med andre

Den tredje forklaringen kan være at arbeidsgivere har søkt etter annen kompetanse for å løse tradisjonelle ingeniøroppgaver.

– Det finnes blant annet flere eksempler på kommuner som velger å ansette jurister til deler av byggesaksbehandlingen, hvor det tidligere var ingeniører som løste oppgavene.

I tillegg nevnes det at det har blitt utdannet flere ingeniører og at den totale etterspørselen etter ingeniørkompetanse har vært fallende i perioden.

– Hvilken av forklaringene som har størst gyldighet er usikkert, men at flere av de har betydning bør det ikke være tvil om.

NITO-president Trond Markussen
NITO-president Trond Markussen

Ny regjering: Fokus på teknologi

Nitos president Trond Markussen sier det er naturlig å spørre om det er grunn til bekymring siden ingeniørbehovet er halvert siden 2011. 

– Det er helt klart at vi skal være oppmerksomme på det. Men det er fortsatt mye større etterspørsel enn tilbud når det gjelder ingeniørkompetanse i Norge. I tillegg legger ny regjering opp til økt behov i alt fra helse til IKT. De skal også blant annet løfte mineralnæringen og igjen satse på treindustri.

Markussen påpeker at i den nye regjeringsplattformen er det også en målsetning om å øke antall studieplasser på ingeniør-, sivilingeniør- og realfag.

– Det er tydelig at regjeringen også ser at de satsningene de gjør vil kreve kompetanse og ressurser. I tillegg vil det fortsatt være et stort etterslep på oppgaver som skal gjøres, så selv om vi ser at det fremtidige behovet reduseres noe vil ikke dette i særlig grad påvirke ingeniørene på kort sikt, sier Markussen til Teknisk Ukeblad.

Les også: – Veldig mange ingeniører ble utdannet på 70-tallet, og er i ferd med å pensjonere seg

Fortsetter med rekruttering

Teknas president Lise Lyngnes Randeberg mener at arbeidsmarkedet fortsatt er meget bra for deres medlemmer, og at det er viktig å fortsette med å rekruttere flere til teknisk-naturvitenskapelige fag.

– Våre arbeidsmarkedsundersøkelser viser at bedriftene fortsatt er veldig ivrige etter å rekruttere de beste hodene. Nesten alle nyutdannete Tekna-medlemmer går rett ut i jobb, og de fleste har jobbtilbud lenge før avsluttede studier. Vi følger selvsagt nøye med på utviklingen i arbeidsmarkedet her og i Europa, men slik det er nå, er det fortsatt behov for å utdanne flere med teknisk-naturfaglig bakgrunn, sier Lyngnes Randeberg.

Les også: Her trenger de 300.000 ingeniører

President i Tekna Lise Lyngnes Randeberg.
President i Tekna Lise Lyngnes Randeberg.

Trenger fortsatt ingeniører

Trond Lekve, HR-leder ved Wärtsilä i Norge, sier at de fortsatt trenger ingeniørkompetanse, akkurat som tidligere.

– Vi sliter med å rekruttere ingeniører som har erfaring innen relevant arbeid. Dette har nok mye med å gjøre at det er vanskelig å få folk som har etablert seg til å flytte til vår lokasjon. Det er som oftest på relativt små plasser som Stord og Bømlo på Vestlandet.

Bedriften rekrutterer nyutdannede, men ifølge Lekve er det letteste å ansette utenlandske studenter som studerer i Norge og kjenner til landet. I tillegg blir ingeniører fra utlandet ansatt gjennom firma som leier ut eller finner kandidater.

– Dette har vi mest gjort i det siste for ingeniører fra Romania.

De får også mange søknader på utlyste stillinger fra ingeniører i Europa og Asia.

– Utfordringen vår er todelt her. For det første er det tidkrevende og vanskelig å gjennomføre rekrutteringsprosesser mot disse fordi de er mange og ikke har vært i Norge. For det andre har vi mange små team, og vi må vurdere balansen mellom utenlandske og norske ingeniører, sier Lekve.

Les også:

Måtte til Kroatia for å ansette ingeniører

Norge mangler rådgivende ingeniører til vei og jernbane

Arbeidsinnvandring får unge til å sky byggfag  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.