De store kraft- og nettselskapenes bransjeorganisasjon Energi Norge ønsker ikke at såkalte plusskunder, ofte folk med solceller på taket, både skal slippe elavgift og nettleie og samtidig få elsertifikater for hele kraftproduksjonen sin.
– Også plusskunder har behov for nett, enten de leverer eller tar ut kraft. Da mener vi det er rimelig at de betaler for bruk av nettet, slik alle andre strømkunder og kraftprodusenter må gjøre. Ellers må jo regningen veltes over på de øvrige nettbrukerne, sier næringspolitisk rådgiver Trond Svartsund i Energi Norge til Teknisk Ukeblad.
Stor test: Stor test: Disse solcellene er best for norske forhold
Slipper avgifter
Plusskundeordningen er ment å gjøre det enklere å bruke strøm man selv produserer. Det gjøres ved at eierne av solcelleanlegg får felles måling av og avregning av innmating og uttak.
Dermed slipper de å betale forbrukstariff for strømmen de selv produserer og bruker, og innmatingstariff for overskuddsstrømmen de slipper ut på nettet.
Men i juli foreslo NVE at plusskundene med slik felles målepunkt kun skal få elsertifikater for overskuddsstrømmen, altså den strømmen de sender ut på nettet.
Om solkrafteierne ønsker elsertifikater for hele produksjonen sin, slipper de dermed ikke unna innmatingstariff og nettleie for strømmen de selv bruker.
I sitt høringsinnspill støtter Energi Norge NVEs forslag om at plusskundene må velge mellom fordeler knyttet til enten nettomåling eller elsertifikater for hele produksjonen. En «dobbelt støtte» ville nemlig ifølge organisasjonen innebære en uheldig vridning i insentiver for ny energiproduksjon.
– NVEs hovedanliggende er at de ikke både skal slippe elavgift, få sterkt redusert nettleie og få sertifikater på toppen, sier Svartsund.
Norsk gjennombrudd: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder
– Ingen trussel
Solenergiforeningen reagerte i sommer kraftig på forslaget fra NVE, og Asko advarte mot at det satte hele solkraftsatsingen deres i fare.
Generalsekretær Åse Lekang Sørensen i Norsk solenergiforening er kritisk til, men ikke overrasket over, Energi Norges støtte til NVE.
– Enkelte av energiaktørene er nok redde for å miste kunder. Men det er veldig viktig at energi- og nettbransjen ser mulighetene i utviklingen som skjer nå, istedenfor å se det som en trussel. For det er mange muligheter i lokal energiproduksjon, sier hun til Teknisk Ukeblad.
– Hvorfor bør plusskundene også kunne få elsertifikater?
– Byggherrer vil da få handlingsrom til å bidra med miljøvennlige bygg og ren energi. Det fører igjen til arbeidsplasser og innovative løsninger, sier hun.
Japanerne skriker etter ren energi: Japanerne skriker etter ren energi - nå vil de hente den fra Finnmark
Statsbygg advarer
Sørensen viser også til at elsertifikatene er noe Norge uansett betaler for. Norske strømkunder må nemlig betale halvparten av den felles svensk-norske elsertifikatregningen.
.png){kind=logo}
– Dette vil ikke koste oss noe ekstra. Hvis NVEs forslag går gjennom, vil vi betale for prosjekter i Sverige istedenfor i Norge. I Sverige er det nesten to tusen solenergianlegg med i elsertifikatordningen, i Norge er det ingen. Det er ingen grunn til at det skal være slik.
Det synes heller ikke Statsbygg.
«De foreslåtte endringer vil innebære vesentlig dårligere rammebetingelser for lokal fornybar energiproduksjon fra bygg i Norge. Slik Statsbygg ser det vil forslaget fra NVE i praksis sette en stopper for å benytte elseitifikater for lokal fornybar kraftproduksjon», skriver de i sin høringsuttalelse.
Derfor ber de om at brutto- og ikke nettoproduksjonen legges til grunn ved beregning av elsertifikater.
«Dette vil etter Statsbyggs mening fremme produksjonen av ny fornybar kraft fra byggsektoren».
Mandag solgte de småkraftverket: Mandag solgte de småkraftverket. Onsdag kom regjeringens sertifikat-millioner
– Færre innovative løsninger
Også Omsorgsbygg har reagert på NVEs forslag. Omsorgsbygg har i dag ett solcelleanlegg knyttet til Økern sykehjem i Oslo. De viser i sitt høringsinnspill til at byggsektoren er driveren for utviklingen av solceller.
«Plusskundeordningen og elsertifikatordningen må kunne kombineres. Dette vil legge til rette for og utløse flere miljøvennlige næringsbygg i Norge», skriver Omsorgsbygg.
Småkraftforeninga er like kritisk.
«Fremtidens energisystem vil utvilsomt i større grad enn i dag også være basert på lokal småskalaproduksjon til eget bruk, med innmating av overskuddsproduksjon i nettet. Slike tiltak er i dag økonomisk sett ganske marginale og de trenger den drahjelpen de kan få. Da blir det feil å begrense deres muligheter til inntekter de egentlig har rett på».
NVEs forslag vil ifølge foreningen føre «til færre grønne arbeidsplasser, færre nye innovative løsninger og færre elsertifikater på norsk side».
Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier: Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier og halverte strømregningen
– Torpedo inn i markedet
Oslo kommune, som har innført sin egen støtteordning for solceller, advarer også mot konsekvensene av NVEs forslag.
«El-sertifikatordningen er etablert for å bidra til at Norge og Sverige skal øke sin elproduksjon fra fornybare energikilder og derigjennom innfri forpliktelsen som ligger i fornybardirektivet. Med forslaget som nå foreligger svekkes denne muligheten, noe som neppe kan være ønskelig».
Solcelleleverandøren Fusen reagerer på at NVE kaller forslaget «en mindre justering av plusskundeordningen».
«’Justeringen’ er i realiteten en torpedo inn i markedet for større anlegg i Norge», skriver de i sin uttalelse.
«NVE legger opp til å bevare gårsdagens monopoler og konservere teknologistatus», skriver de videre.
Les også: – Automatiske strømmålere kan bli en gigantisk feilinvestering
Venstre vil forhandle
Leder i Stortingets energi- og miljøkomité, Venstres Ola Elvestuen, mener det er veldig viktig at plusskunder kan få elsertifikater.
– Målet med regelverket må være at vi skal kunne ta i bruk solenergi i Norge, sier han til Teknisk Ukeblad.
Han vil derfor ta opp saken i forbindelse med forhandlingene på Stortinget om høstens statsbudsjett, slik han gjorde i forbindelse med spørsmålet om avskrivingsregler for vindkraft, som har vært langt bedre i Sverige enn i Norge.
– Det er viktig at vi får tilnærmet samme regler når vi har et felles sertifikatmarkedet med Sverige. Dette er sertifikater som norske forbrukere allerede er med å finansiere. Vi må få til utbygging i Norge og ikke bare i Sverige, sier Elvestuen.
– Trenger vi virkelig denne solkraften i Norge, når vi har så mye vannkraft?
– Nå faller prisene i forhold til andre energikilder. Denne utviklingen bør vi i Norge være en del av. At vi har en teknisk utvikling som gjør at vi får stadig flere plusskunder, er ønskelig og noe vi må legge til rette for og forberede oss på.
Les også: Hvis alle skiftet til denne lyspæren, kunne verden stengt 100 store atomkraftverk
Justere etter hvert
– Men blir det ikke urettferdig at de som ikke har solcellepanel må ta en så stor del av regningen for det felles nettet?
– Nå ønsker vi å få flere solcelleanlegg. Da er det nødvendig å gjøre denne type endringer. Så må man justere etter hvert når man ser hvor både prisutviklingen og utviklingen for øvrig går, sier Elvestuen.
SVs Heikki Holmås er enig i at plusskundene bør få elsertifikatstøtte.
– Vi trenger støtteordninger som er så gode at de utløser investeringer. Det er viktig at flere tar i bruk arealene sine for å produsere inngrepsfri strøm på denne måten, sier han til Teknisk Ukeblad.
Trond Svartsund svarer slik på om ikke solenergibransjen bør få elsertifikater for hele produksjonen for å sikre at en større andel av elsertitikatutbyggingene kommer i Norge.
– Vi mener at hvis en skal ha sertifikater, bør en ha måler for produksjon og måler for uttak, og betale elavgift for uttak. I prinsippet er det ingenting i veien for at de kan få elsertifikater.
Les også: Her sendes 10 kilowatt trådløst
– Må se helheten i kraftsystemet
– Potensielle utbyggere sier det vil være så dyrt at det ikke vil være lønnsomt å bygge.
– Det kommer an på størrelsen på anlegget.
– Solenergiforeningen mener energi- og nettbransjen i for stor grad ser utviklingen som en trussel, og ikke ser mulighetene.
– Det er ikke riktig. Vi må se helheten i kraftsystemet og sikre en rimelig fordeling av kostnadene i nettet.
– Har dere den holdningen dere har til dette spørsmålet fordi dere er redd for å miste kunder?
– Nei, nettselskapene stiller opp for både plusskunder og rene forbrukskunder. Men det er klart at både lokal produksjon, lagring og mer effektkrevende forbruk utfordrer finansieringen av kraftnettet. Dette skal vi diskutere nærmere med medlemmene våre i forbindelse med strategiarbeidet i høst, sier Svartsund.
På spørsmål fra Teknisk Ukeblad viser Olje- og energidepartementet til at NVE nå er i ferd med å gå gjennom innspillene til høringen, og at det derfor er for tidlig for departementet å gi kommentarer til saken.
Statnett selger anlegg: Det kostet en milliard og ble aldri tatt i bruk. Nå selger Statnett reservegasskraftverket på Tjeldbergodden
