ØYSTESE/NORHEIMSUND: – Norheimsund kan bli sittende igjen som svarteper, sier ordfører i Kvam kommune, Astrid Farestveit Selsvold.
Det har gått noen døgn siden regjeringen kunngjorde at de vil ha en ny gjennomgang av sjøkabelalternativet. Medietrykket har vært enormt. Og Kvams ordfører har vært ute i alle medier. Regionsenteret Norheimsund kan ende opp med å få både store ilandføringsanlegg for sjøkabler og den forhatte kraftlinjen.
Ville ramme Hardangerbrua
Ordføreren fortviler over at regjeringen ikke vil vurdere en kombinert vei- og kabeltunnel under Kvamskogen, som er et svært populært utfartssted for bergenserne. Det hun ikke forteller er at administrasjonen i kommunen de siste tre årene etter det Teknisk Ukeblad erfarer ikke har løftet en finger for å få realisert et slikt tunnelalternativ, og at en rapport har blitt dysset ned i tre år.
– Med en tunnel under Kvamskogen flyttes betydelig trafikk fra Hardangerbrua og inn hit. Det ble for utfordrende for vedtatte veiprosjekter, sier kommunepolitiker Reidar Tolo. Han mener at det er samferdselspolitikken som har vært styrende.
– Samferdsel er viktigere enn naturvern. Og det har vært en voldsom kamp for å få opp prognosene på Hardangerbrua.
Rapporten som forsvant
Tunnelalternativet kom først på banen i 2005, da det ble kjent at Statnett ønsket å bygge kraftlinjen. Kvam kommunestyre vedtok da at en tunnel under Kvamskogen ( heretter kalt Hardangertunnelen) skal utredes og at tidsplanen må være slik at en eventuell kopling med en kabel er mulig. Kvam Bompengeselskap fikk i oppgave å sette utredningen ut på anbud. Og fylkestinget ga sin støtte. Oppdraget gikk til Norconsult, som leverte rapporten i 2006.
– Vi vet at rapporten ble sendt til Kvam Bompengeselskap. Den ble journalført, men så forsvant den, forteller Lars Djupevåg, som har sittet i 11 år i kommunestyret i Kvam.
Det som skjedde var at rapporten først ble journalført, men da tok Oddvar Brakestad, kommunepolitiker og daglig leder i Kvam Bompengeselskap, en telefon og ga ordre om at rapporten skulle ut av journalen. Fordi den ikke var helt ferdig.
Ukjent for de fleste
Først i fjor høst dukket rapporten opp etter at Reiar Tolo etterlyste den:
– Jeg fikk da høre at den innholdt noen feil, men man kan ikke holde en rapport unna offentligheten i tre år på grunn av noen uriktigheter, forteller Tolo.
– Vi har ikke fått noe god forklaring på hvorfor vi ikke har fått se den. Beskjeden jeg fikk var at de som hadde bruk for det fikk lese rapporten, men styret i bompengeselskapet kjente ikke til rapporten, forteller Djupevåg, som har vært vara i styret til bompengeselskapet. Han har nå fratrådt som styremedlem i protest.
– Et skuespill
I følge Norconsult-rapporten ville Hardangertunnelen gi økt trafikk på riksvei 7 gjennom Kvam. Det ville ramme Hardangerbrua.
.png){kind=logo}
– Med en tunnel under Kvamskogen og Jondalstunnelen vil flere velge å reise over Haukeli framfor over Hardangervidda.Ifølge Norconsult rapporten ville 1000- 1200 biler per døgn skifte trase, sier Tolo.
– Det har vært en hard kamp om stamveiennettet i regionen, forteller Djupevåg.
– Det hele er et skuespill. Vi har blitt parkert av noen.
– Ble stille
– Har det blitt gjort noe fra kommunens side for å fremme tunnelalternativet overfor myndighetene?
– Nei, det har bare vært nevnt i en setning her og der. NVE og Statnett har ikke opplevd noe påtrykk fra Hardangerpolitikerne om å legge kabelen i tunnel, mener Tolo.
Det bekrefter kommunikasjonsdirektør i Statnett, Tor Inge Akselsen. Statnett fikk Multiconsult i 2006 til å utrede merkostnadene ved å legge overføringskabelen gjennom tunnelen.
– Det var aktuelt i det tidsrommet og vi ville derfor utrede kostnadene. Men så ble det stille rundt den saken, sier Akselsen.
Multiconsults mulighetsstudie konkluderte med at tunnelen er teknisk gjennomførbar og at tilleggskostnadene ville komme på om lag 10 millioner kroner. Men Akselsen opplevde aldri at denne tunnelen ble prioritert av vegmyndighetene. Og det er som han påpeker ikke Statnetts oppgave å bygge veier.
– Fryktet omkamp
Politikerne i Hardanger har kjempet hardt for å få Hardangerbrua. Til tross for dårlig samfunnsøkonomi og protester fra naturvernere og riksantikvaren, sa Stortinget ja til broen i februar 2006.
Per Nordø, medlem i Naturvernforbundet og Miljøvernforbundet, tror også at det var hensynet til Hardangerbruas ve og vel som gjorde at rapporten ikke ble journalført.
– De fryktet en omkamp og ville beskytte broen. Vedtaket om å utrede en tunnel har bare blitt satt til side uten at det ble tatt noen politisk beslutning om det, sier Nordø, som har vært i alle arkiv og lett etter dokumentasjon på arbeidet med Hardangertunnelen.
– Det finnes ikke noe dokument i Hordaland fylkeskommune, ved veikontoret eller i Kvam kommune som viser at planutredningen ble igangsatt slik Kvam kommunestyre, støttet av fylkestinget, vedtok i 2005. Verken fylkeskommunen eller veikontoret, som kjente til rapporten, har journalført den.
– Uetterrettelig bildebruk
Nordø har i mange år har kjempet mot Hardangerbrua, men frykter ikke de såkalte ”monstermastene”.
– Jeg tror at kampen mot kraftlinjen vil svekke kampen for landskapsvern. Bildebruken knyttet til Sima-Samnanger er uetterrettelig. Det jobbes veldig godt i Statnett landskapsfaglig, sier Nordø, som understreker at han beklager sterkt at det synes å gå mot en luftlinje i Hardanger.
– Men jeg har den tiltro til at de vil finne en helt ny måte å lage kraftspenn gjennom sårbar natur på. Jeg tror at dette vil bli et pionerprosjekt og et utstillingsprosjekt
Frykter sjøkabel
Reidar Tolo og Lars Djupevåg frykter nå en sjøkabel:
– En sjøkabel vil være en katastrofe for Kvam. Vi vil få både store sjøkabelanlegg og luftspennet over Kvamskogen. Det er det viktigste rekreasjonsområdet for Bergen, og vi får ikke vurdert en bedre samfunnsmessig løsning. Det vil plage oss mindre med luftspenn hele veien, sier Djupevåg.
– En sjøkabel vil være "worst case" for Kvam, sier Tolo.
– Hvis politikern hadde startet prosessen med en kombinert tunnel og jordkabel i i 2006, kunne den løsningen vært ferdig planutredet i dag. Tunnelen kunne vært ferdig sprengt i 2012, sier Djupevåg.
– Skammelig
Leder i aksjonsgruppa Bevar Hardanger, Klaus Rasmussen, er også kritisk:
– Dette er nesten litt skammelig. Dette er en komplisert intern sak. Bompengeselskapet i Kvam har valgt å ikke jobbe med denne saken. Det er veldig kontroversielt.
– Fortsatt mulig
Utenfor Hardangerfjord Hotel i Øystese synger hardingene kampsanger mens de venter på at statsrådene Terje Riis-Johansen, Liv Signe Navarsete og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen skal komme på besøk. Og ordfører Astrid Farestveit Selsvold er på plass. Hun avviser at det er noe problem at tunnelalternativet ikke har blitt planutredet.
– Vi har tre mulighetsstudier som konkluderer med at det er mulig med en samlokalisering. Det er fort gjort å regulere, sier hun og forsikrer om at kampen ennå ikke er over.
– Ikke så enkelt
– Hvorfor tok det tre år før Norconsult-rapporten ble lagt frem, og hvorfor har dere ikke gjort noe siden den ble utredet?
– Hvem er det som ikke har fått se den? Det er ikke så enkelt. Hvem skal ta kostnadene for å planutrede tunnelen. Vi kan ikke løfte den kostnaden. Noen må eie prosjektet.
– Har dere vært i kontakt med fylkeskommunen, Statens Vegvesen og Statnett etter denne rapporten for å få på plass en planutredning?
– Det er ikke så enkelt. Det har ikke vært vilje til å velge et sjøkabelalternativ, sier ordføreren, som mener at det er utenkelig å se for seg at et luftspenn skal forsvinne inn i en tunnel i Kvam hvis det ikke blir sjøkabel.
– Situasjonen er særdeles utfordrende.
– Bare tull fra ende til annen
Daglig leder i Kvam Bompengeselskap, Oddvar Brakestad avviser at rapporten ble dysset ned i tre år.
– Den forsvant ikke, sier Brakestad, som i dag er varaordfører i Kvam kommune.
I 2006 var han styreleder for Kvam Bompengeselskap, som av kommunestyret fikk i i oppgave å sette utgreiingsarbeidet ut på anbud. På dette tidspunket var Brakestad som hadde vært en ivrig forkjemper for Hardangerbua også direktør i Hardangervidda natursenter i Eidfjord. Da rapporten først ble journalført, ga han beskjed om at rapporten skulle fjernes.
– Den inneholdt en feil, forklarer han.
– Men hvorfor tok det tre år før rapporten dukket opp og da først etter at den ble etterlyst av Reidar Tolo?
– Rapporten forsvant ikke. Den var kjent for alle de sentrale politikerne som satt i styret til Kvam Bompengeselskap.
– Etter det Teknisk Ukeblad erfarer ble ikke rapporten lagt frem for styret til Kvam Bompengeselskap?
– Det stemmer ikke. Jeg kan ikke diskutere med deg på dette grunnlaget, sier varaordføreren, som avviser på det sterkeste at trafikkgrunnlaget til Hardangerbrua skal ha spilt noen som helst rolle.
– Det er bare tull fra ende til annen.
– Kvam kommune vedtok i 2005 at Kvam Bompengeselskap og administrasjonen skulle arbeide aktivt for realisering av tunnelen, med eller uten samfinasiering med Statnett. Hvorfor har administrasjonen i kommunen ikke arbeidet med denne saken de siste tre årene?
– Vi har to spor som vi følger. Plan A var en kombinert vei- og kabel. Plan B er en bompengefinansiert tunnel som blir en del av fylkesveien. Når det gjaldt plan A så dukket det opp skjær i sjøen. Ifølge NVE så ville det ta mellom seks og sju år å få på plass en sjøkabel og da ville vi ha nok tid til å planlegge en tunnel, sier Brakestad, som opplever at NVE aldri har vært interessert i et tunnelalternativ.
– Ifølge Statnett har de ikke hørt noe mer om tunnelalternativet siden Multiconsult-rapporten ble lagt frem i 2006.
– Det stemmer ikke.
– Men hvorfor tok det tre år før kommunestyret fikk se rapporten?
– Den er først aktuell nå. Vi skal bruke den nå når vi skal gjennomføre plan B, som er en bompengefinansiert tunnel. Vi skal realisere tunnelen med og uten kabel, og må stille oss i køen hos fylkekommunen for å få dette opp som et fylkesveiprosjekt på vanlig basis. Jeg gidder ikke å diskutere med deg på denne måten. Det er ingen grunn til å ta dette opp på ny, avslutter Brakestad.
