Før sommerferien sendte Norge inn sin handlingsplan til EU med en beskrivelse av hvordan vi skal oppnå kravene i EUs fornybardirektiv om at 67,5 prosent av energien vi bruker skal være fornybar i 2020 (se faktaboks).
For energiproduksjonen legges gjennomsnittsberegninger og normalårsproduksjon til grunn, slik at vi ikke straffes hvis det blir tørrår i 2020 og vi produserer lite vannkraft.
Les også:
– Borten Moe gjør det umulig å nå fornybarmålet
Værgudene
Når det gjelder energiforbruket, er imidlertid alt overlatt til værgudene. Blir 2020 et kaldt år, kan det føre til at vi ikke oppfyller direktivet, fordi vi må fyre mer enn normalt.
– Vi vet faktisk ikke hvor vi havner i 2020, men det er veldig viktig for Norge at 2020 blir et normalår. Jeg tror vi skal klare det, men det er ikke sikkert forbruket blir lavt nok i 2020, sa seksjonssjef i NVE, Mari Hegg Gundersen på Norges energidager nylig.
Hun er spent på hva EU vil gjøre hvis vi ikke oppfyller kravet.
– Jeg vet ikke hva straffen er, men jeg forventer at det kommer reaksjoner, sier hun til Teknisk Ukeblad.
– Hvis vi ikke når målet: Kan vi ikke betale noen av de andre landene som overoppfyller sitt krav for å overføre sitt overskudd til oss, slik de såkalte fleksible mekanismene i direktivet åpnet for?
– Det kan være en løsning, men det forutsetter at det er land som har noe å selge, sier Gundersen.
Les også:
Moderne hus tar livet av vedovnene
Slik kan Norge forsyne Europa med energi
Ekstra margin
– Hvor stor er risikoen for at vi ikke når målet?
– Det er en reell risiko for at vi ikke treffer akkurat. Om vi treffer over eller under målet, er like sannsynlig begge veier.
– Burde vi ikke legge inn litt ekstra margin for å forsikre oss om at vi havner på den riktige siden?
– Det er det vi har gjort. Vi ligger jevnt over hele veien, sier Gundersen.
Les også:
Her får du betalt for å ha en vindmølle som nabo
Vil ha eget energiuniversitet i Norge
