Ordene "offentlig", "IT" og "skandale" er en gylden kombinasjon i mediebransjens artikkelbank Retriever.
Her kan vi for eksempel lese saken "Krever slutt på dataskandalene" i Dagens Næringsliv – fra september 1996.
«Jeg forutsetter at Staten gjør noe konkret for å bedre situasjonen. Vi har fått mange beviser på at Staten er dårlig egnet til å organisere slike store prosjekter», sa daværende leder av Stortingets kontrollkomité, nå avdøde Petter Thomassen (H) den gang.
Har vi lært noe på disse årene om hvorfor ting går galt?
Les også: Derfor tryner offentlige IT-prosjekter
Utviklerne slipper skyld
– Det er sjelden det tekniske som er problemet, sier Hans Christian Holte til Teknisk Ukeblad.
Som direktør for Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) er det i dag hans jobb å lære av historiens mange feilgrep.
Temaet ble også nylig tungt diskutert under NTNU-konferansen Nokios (Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor) i Trondheim.
– Vi ser flere eksempler på IT-strategier hvor det utvikles noe som fungerer, men der kravet til innhold og behovet hos brukerne ikke er godt nok undersøkt, sier han.
Hvem skal tjene på det?
Holte savner businesstenkning, og peker på sitt og Regjeringens nummer-én-prosjekt, elektronisk ID (se fakta).
Da den såkalte Sikkerhetsportalen visnet og døde i 2006, var det på grunn av en uklar forretningsmodell, mener han.
– Det handler om plassering av ansvar. Hva er kostnadene og inntektene, og hvem skal ha dem? Hvor ligger gevinstene på sikt, og hvordan kan de måles? Ofte svikter denne delen av planleggingen – særlig når ansvaret spres over flere etater eller når det offentlige og det private skal samarbeide, sier Holte.
Les også: eID: Staten vil kuppe markedet
Elektronisk pålogging utsettes
Lokker ikke brukere
Abelia-direktør Paul Chaffey bruker eHandel.no, nettportalen for offentlig handel (se faktaboks) som skrekkeksempel på sitt poeng:
Staten lager ifølge Chaffey ofte løsninger som fungerer teknisk, men der du kanskje må betale en avgift – eller du ikke umiddelbart ser hvorfor du skal velge bort det du har fra før.
– Altinn.no er en solskinnshistorie og blir brukt, fordi alle ser verdien i å slippe å fylle ut samme skjema flere ganger. Det jeg savner, er en helhetlig tanke om å belønne ønsket atferd. En elektronisk løsning blir billigere for samfunnet jo flere som bruker den, sier Chaffey.
Les også: Milliardsatsing på Altinn
"Bare" et IT-prosjekt
Noe av den manglende IT-gevinsten kommer av at de statlige etatene gjerne ser på prosjektene utelukkende som IT-relaterte, mener direktør Marianne Andreassen ved Statens senter for økonomistyring (SSØ).
– IKT griper inn i hele virksomhetens måte å jobbe på, ikke bare IKT-avdelingen. I overgangen fra prosjekt til å hente ut gevinster, er analysene mangelfulle. De som skal bruke systemene, som "eier" prosjektet, må trekkes inn i prosjektet langt tidligere, sier Andreassen.
Eksempelet eResept: Liten tue veltet stor pilot
Staten må styre
Eks-moderniseringsminister Morten A. Meyer trekker fram utfordringene for Kommune-Norge, med økte krav og svært ulike behov og ressurser for IT-fornyelse.
– Jeg etterlyser flere sentrale beslutninger. Jeg mener det går an å kombinere sentrale beslutninger på kjerneområder med behovene til de enkelte. Det handler ikke om detaljstyring, men om å få en felles IT-grunnmur som sikrer samhandling. Slike beslutninger må tas på toppen, så får man heller akseptere motsetninger. Gjennomføring er viktigere enn full enighet, sier Meyer.
Vil stramme inn
At politisk pondus og fallhøyde må til for å lykkes, er også på lista til Hans Christian Holte.
DIFI-direktøren er glad for at de luftige formuleringene fra tidlige eNorge-planer er i ferd med å forsvinne.
– Jeg ønsker en strammere prioritering av hvilke prosjekter det bør satses på - færre, men bedre forankrede. Slik får vi nødvendig politisk tyngde bak. Når mange er involvert uten at behovene er klare, blir det ofte opp til hver enkelt virksomhet å vurdere hvor viktig prosjektet er i sin organisasjon. Da risikerer vi at både finansiering og felles framdrift lider, sier Holte.
Han sammenligner et komplisert IT-prosjekt med synkronsvømming når det gjelder kravet til felles framdrift.
– Det er ikke et spørsmål om å komme først, men om å komme samtidig i mål, sier han.
Les også: Betaler banen med mobilen
