- Skrevet av Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, og Bjørn-Erik Haugan, administrerende direktør i Gassnova
Teknologisenteret på Mongstad (TCM) er et spleiselag mellom den norske stat og industrien. Det har kostet rundt seks milliarder kroner. Det er mye penger, men en beskjeden sum i forhold til kostnadene ved å la klimautviklingen fortsette i dagens spor.
For senteret har potensial til å teste og utvikle teknologi som renser CO2-utslipp og som hele verden kan dra nytte av.
Rensing, fangst og lagring av karbonutslipp (CCS) er det viktigste enkelttiltaket for å redusere de globale klimautslippene.
Imidlertid er fangstteknologi foreløpig svært kostbar, noe som ikke minst er en utfordring i dagens finansmarkeder.
Erfaringene fra Mongstad vil bidra til at det kan utvikles billigere og mer effektiv renseteknologi som kan tas i bruk over hele verden. Dette representerer et stort potensial for industriell aktivitet basert på norsk kompetanse.
Globalt er det rundt 8000 utslippskilder som kan renses med den teknologi som utvikles på Mongstad. Rensing og lagring av CO2 fra hver av disse kildene vil kreve teknologi til en verdi av flere hunder millioner kroner.
Skal det skje, må vi få en sterk og målrettet satsing på forskning og utvikling i årene som kommer.
I første omgang skal teknologisenteret driftes i fem år. I løpet av disse fem årene skal vi få erfaringer og resultater som baner vei for første generasjons kommersiell renseteknologi for gass- og kullkraft.
Men TCM har også potensial for å drive banebrytende forskning i lang tid utover dette. Med en langsiktig FoU-strategi kan senteret utvikles til et internasjonalt forskningssenter hvor forskningsmiljøer og industri møtes for å utvikle neste generasjons teknologi.
Skal vi skaffe verden effektiv teknologi for fangst og lagring av CO2, må myndighetene og industrien samarbeide om en sterk og langsiktig satsing. Industrien har teknologi, erfaring, forskningskompetanse og, ikke minst, ansvaret for utslippene og dermed også for å kutte dem ned til et minimum.
Mens vi venter på en forpliktende, internasjonal klimaavtale, er det business as usual i kullkraftverk og betongfabrikker verden over.
I mellomtiden må nasjonale myndigheter, som den norske stat, stimulere industrien til selv å ta grep.
TCM er et godt eksempel på en slik stimulering.
Møtet mellom vitenskapsmannen Kristian Birkeland og forretningsmannen Sam Eyde i 1903 førte til dannelsen av Norsk Hydro.
Resultatet ble eksport av norsk vannkraft, produksjon av kunstgjødsel og senere også eksport av aluminium. Norsk vannkraftteknologi har også nådd verdensklasse gjennom Kværners turbiner.
En annen viktig fase i Norges teknologiske historie nærmere vår tid, er utbyggingen av olje- og gassindustrien, der utviklingen i stor grad har vært innovasjons- og teknologidrevet.
Norske myndigheter var fremsynte nok til tidlig å etablere et samarbeide mellom leverandørindustrien, oljeselskapene og staten - den norske modellen.
Klimautfordringene og etableringen av TCM representerer en ny satsning som kan og bør få tilsvarende internasjonal betydning.
